– Når du har kjent på hvor kort livet kan være, forandrer det deg som person

Det er en helt spesiell gruppe mennesker som deltar i Stafett for livet på Askøy. Alle har vært gjennom sin egen kamp mot kreften.

Anette Bratten Michelsen fikk livet forandret da legene oppdaget at hun hadde kreft. I dag vier hun mye av livet til kreftsaken, slik at det blir lettere for dem som blir rammet i fremtiden.
  • Christine Fagerbakke (arkivfoto)
Publisert:
Denne artikkelen er over fire år gammel

Treningsgruppen «Sjukt Sprek» i regi av Ung Kreft, stiller sterkt under åpningen av Stafett for livet. Anette Bratten Michelsen og Christine Bruland er to av de mange fighterne som skal gå åpningsrunden.

Fightere er mennesker som har hatt eller lever med kreft. For å åpne stafetten skal de gå en egen runde, før stafetten åpnes for publikum. Målet er å sitte fokus på menneskene som har opplevd å kjempe mot kreften.

Bratten Michelsen sitter som leder av Ung Kreft Hordaland, Sogn og Fjordane, og for henne har det vært viktig å bidra så mye som mulig for de kreftrammede, slik at det blir lettere for dem som blir rammet av sykdommen i fremtiden.

Les også

Om én måned braker det løs på Ravnanger

– Jeg håper vi kan bidra til å gjøre Askøy litt bedre, sier stafettlederen.

Tok beskjeden tungt

I dag bor hun i Kleppestø. Men før hun ble rammet av livmorhalskreft drev hun sin egen bedrift i Arna. Livet ble aldri helt det samme etter at hun fikk vite om sykdommen.

– De som ikke har kjent på det selv, har vanskeligheter med å forstå hvordan livet blir i etterkant.

Selv om hun slapp både cellegift og isolat tok hun beskjeden tungt.

– Jeg var superheldig og føler jeg har hatt flaks oppi det sørgelige. Jeg hadde operasjonen, og siden har jeg vært frisk. Jeg vet at det er andre som har vært i samme posisjon som meg, men som har vært gjennom cellegiftkurer og går gjennom en uutholdelig hverdag, forklarer hun.

For Anette Bratten Michelsen var det viktig å komme et sted hvor man ikke trengte å forklare seg. – De som ikke har kjent på det selv, har vanskeligheter med å forstå hvordan livet blir i etterkant, sier hun.

Nå oppfordrer hun alle til å ta del av screeningprogrammet og sjekke seg for livmorhalskreft. Det var nettopp under denne undersøkelsen at det ble oppdaget at hun var syk.

Les også

Hjelper kreftpasienter å ta livet tilbake

Suksess med kreftrehabilitering i kommunen.
Les også

– Man er ikke nødvendigvis frisk selv om man er kreftfri

Behandlingen er et hardkjør uten sidestykke. Hva venter når livets store maraton er over?

– For meg har sorgen i dette vært å akseptere at jeg aldri kan få barn. Det blir som et tveegget sverd. Jeg er glad jeg er frisk fra kreften, likevel bærer jeg denne sorgen med meg, sier hun og legger til:

– Sekundene i den stolen er ingenting i forhold til livet du kan få etterpå.

Sjukt Sprek har blant annet testet ut kaykker, fjellgåing, klatring, MMA og en rekke andrea aktiviteter.

Trening en gang i uken

For Bratten Michelsen ble treningsgruppen Sjukt Sprek i Bergen et sted hvor hun kunne senke skuldrene. Treningstilbudet er for unge mellom 15-35 år som har, eller har hatt kreft. De trener sammen en gang i uken, og en gang i måneden deltar de på nye aktiviteter.

– Vi har prøvd alt fra yoga til MMA, Padling, klatring og mye mer, sier trener Christine Bruland.

Christine Bruland er trener i Sjukt Sprek, og er overbevist om at fysisk aktivitet under og etter kreftbehandling kan være med på å styrke kroppen til å tåle behandlingen bedre.

Hun fikk sin kreftdiagnose i 2011 og mener at trening og fysisk aktivitet burde være en naturlig del av kreftrehabiliteringen. Hun er klar på at fysisk aktivitet under og etter kreftbehandling kan være med å styrke kroppen til å tåle behandlingen bedre og gi mer overskudd.

– Det å vite at noen venter på deg kan være motivasjon til å komme seg på trening, og ikke minst å møte en gjeng som forstår, uten at man behøver å forklare hvorfor man er sliten. Bare det å komme et sted hvor det føles trygt å kaste luen og avdekke et hode uten hår tror jeg er utrolig viktig, forklarer hun.

Bruland sier videre at mange pasienter gjerne får restriksjoner på hvor fysisk de kan være i etterkant, og selv om man skal og bør lytte til kroppen og trene etter dagsform, er det også viktig å huske at det ikke er farlig å bli sliten.

Bruland forklarer at det kan være motiverende for mange bare å vite at det er noen som venter på deg på treningen.

– Man må også godta at man blir mer sliten enn før og tilpasse både hverdag og fysisk aktivitet etter dette. Hos oss kan man utfordre dette under ordnede og trygge forhold.

Bruland var student i København og hjemme på ferie da de oppdaget at hun hadde akutt blodkreft. Hele livet ble snudd på hodet i løpet av én uke, og studier ble byttet ut med isolat, benmargstransplantasjon og en tung vei tilbake til livet.

– Jeg har det bedre enn på lenge, men det er forsatt mye i hodet og i kroppen som jeg skulle ønske var kommet lenger. Og slik tror jeg det er for mange.

Christine Bruland var student i København i 2011 da de oppdaget at hun hadde akutt blodkreft. I dag er hun tilbake i full jobb, men hun forklarer at hverdagen aldri har blitt den samme.

Sosialt og fysiske

Gruppen ble startet i 2014 og har vært en stor suksess.

– Jeg må innrømme at vi ikke ante hva vi hadde da vi begynte. Men i løpet av disse årene har det ikke vært en eneste uke uten noen på trening. Og vi ser at det handler minst like mye om det sosiale og psykiske som det fysiske, sier Bruland.

Les også

– Preben var limet i vennegjengen vår. Vi merker at han er borte

Margrethe Tjeldstø og Isabelle Nilsen har erfart hvor brutal kreften kan være. Nå står de bak laget «Team Berørt».
Les også

Kjetil var kun fire år da han ble rammet av blodkreft. Senskadene etter cellegiften forandret livet hans

– Jeg har alltid tenkt at man blir syk, får behandling og blir frisk igjen, sier Kjetil Aasebø.

Hun forklarer at mange i gruppen har gått fra å være 100 prosent uføretrygdet, til å komme litt og litt mer tilbake i jobb. Selv er hun helt ærlig på at hun ikke er der hun var før hun ble syk, selv om hun er tilbake i jobb.

– Å starte en treningsgruppe er kanskje lite, men det betyr så mye. Det handler ikke kun om å bli i bedre fysisk form, men om å få selvtilliten tilbake. Å finne følelsen av at man kan få til ting, for livet er ikke over selv om det kan føles sånn, forteller Bruland og legger til:

– Det er viktig å ikke glemme at en kreftbehandling gir kroppen skikkelig juling. I etterkant kan man stå igjen med både fysiske og psykiske seinskader. I tillegg må man håndtere forventningene fra de rundt deg, at sykdommen er over og at du er frisk når du er kreftfri.

Bruland er helt klar på at kampen for de fleste begynner når du skal bevise at du kan komme deg opp på beina igjen.

Treningsgruppen samles en gang i uken for fast trening. I tillegg har de forskjellige aktiviteter en gang i måneden.

De rauseste menneskene

Hun får støtte fra Bratten Michelsen. Hun tror at mange som har opplevd kreften er de rauseste menneskene.

– Når du har kjent på hvor kort livet kan være, forandrer det deg som person, sier hun og legger til:

– Jeg ble mottatt av både humor, samhold og en mulighet til å stå rak i ryggen i treningsgruppen. Jeg tror mange av de som møter opp på stafetten i helgen vil oppleve mye av det samme.

Publisert:
Ung kreft arbeider for at unge og ungdom som blir rammet av kreft skal gå et godt sosialt tilbud gjennom blant annet aktiviteter. – Å starte en treningsgruppe er kanskje lite, men det betyr så mye, sier Christine Bruland.