– Man er ikke nødvendigvis frisk selv om man er kreftfri

Behandlingen er et hardkjør uten sidestykke. Hva venter når livets store maraton er over?

Eldbjørg Remme fikk brystkreft i 2012, og har gått gjennom en krevende behandling på veien mot å bli kreftfri. Hverdagen etterpå var langt fra hvordan hun hadde forestilt seg.
  • Christine Fagerbakke (arkivfoto)
Publisert:
Denne artikkelen er over fem år gammel

Eldbjørg Remme fikk brystkreft i 2012 og måtte gjennom en operasjon og åtte cellegiftkurer, som ga de flere seinskader. Deretter måtte hun gjennom 28 strålebehandlinger. Når vi nærmer oss juletider skal hun ha sin siste etterbehandling. Hun er kreftfri, men lever med seinskadene hver dag.

Les også

Hjelper pasienter å ta livet tilbake

Les også

Hverdagen etter kreftbehandlingen er ikke som den en gang var

Tar opp alle deler av livet

Hun forteller om en kreftbehandling som er som et maratonløp uten ende, som tar opp alle deler av livet. Da hun ble frisk følte hun at mange forventet at alt skulle gå bak til normalen, hun selv inkludert.

– Jeg er frisk, og jeg er glad for det. Men det har kommet mange sosiale utfordringer og seinskader. Jeg er i utgangspunktet en positiv person, derfor var det tøft å være såpass langt nede, forteller Remme åpenhjertig.

Rehabiliteringsprogrammet hjalp henne å finne ny balanse i livet. Fra å være en person som kunne være med på alt, måtte hun nå fordele energien hver eneste dag.

– Jeg har en stor hage og elsker å være ute. Nå vet jeg at dersom jeg hadde brukt dagen i hagen, slik jeg gjerne kunne gjøre før, så ligger jeg strekk ut nesten hele dagen derpå, fortsetter Remme, og legger til:

– Man har begrensninger man ikke hadde før kreften. Selv om man er frisk.

Les også

Tora har opplevd krig, fred og kreft i løpet av 100 år

Les også

- Selv om hun har hatt nok med seg selv og kreften, har hun vært en fantastisk mor oppi det hele

Skaper nye vaner

Etter behandlingen søkte Remme seg inn på Hauglandssenteret for rehabilitering i tre uker. Hver dag kunne hun fokusere fullt og helt på å komme seg på beina igjen.

– De tre ukene gikk ufattelig fort. Jeg koste meg, lærte mye og hadde tøff trening med kompetente fagfolk, men det var ikke nok tid til å legge om rutinene. Da jeg kom hjem igjen kjente jeg fort hvor skoen trykket, forklarer hun.

Hun roser avdelingen på Haukeland i skyene, men ønsker at hun fikk mer informasjon om livet etter kreften før hun startet på behandlingen.

– Jeg tenker jo litt på at om jeg hadde visst alt dette så er det ikke sikkert jeg hadde villet. Jeg var fryktelig dårlig gjennom hele behandlingen, og det er jo lett å tenke at kanskje svulsten hadde holdt seg i ro og jeg kunne levd med den, forklarer hun.

Hun er glad for at hun tok behandlingen, ellers hadde nok bekymringen tatt over.

Glansbildet stemmer ikke

Før kreften jobbet hun som renholder, og til tross for god tilrettelegging klarte hun ikke finne veien tilbake til arbeidslivet. Hun er helt klar på at glansbildet av kreftfrie mennesker er langt fra sannheten. Som mange andre, forventet hun at livet skulle gå tilbake til normalen etter behandlingen var ferdig.

– Nå kommer det en ny generasjon av kreftfrie mennesker, som har vært gjennom en enormt krevende behandling, som vil tilbake i arbeidslivet. Jeg tenker spesielt på de unge, og håper at rehabiliteringsprogram kan være med på å hjelpe dem, konkluderer Remme.

For hennes egen del tok det lang tid å akseptere uføretrygden. De daglige turene, som var som medisin for både kropp og sjel la hun alltid utenfor arbeidstiden.

– Jeg var så redd for å treffe noen. Men etter en stund begynte jeg å innse overfor meg selv at det ikke var snakk om enten tur eller jobb, fortsetter hun.

Mange formeninger

For henne var det formeningene og fordommene som var vanskeligst å forholde seg til i etterkant. Mange har en formening om hva andre tenker, og hun oppfordrer alle til å heller spørre.

– Det er dessverre ikke slik at man er frisk fordi man er kreftfri. Når du møter noen kan du jo gjerne spørre hvordan det går med dem, i stedet for å påpeke at de ser bra ut. Vær åpen med hverandre, for det er en vanskelig situasjon for alle, sier Remme.

Samtidig oppfordrer hun både de rundt, men også andre som er rammet av kreft å ta vare på de nære pårørende og unngå at de føler seg som tilskuere.

Publisert: