Det norske sjøforsvaret er betraktelig mindre enn sine allierte brødre. Hva blir så konsekvensene av budsjettkutt, færre øvelser og mindre fartstid? Ifølge askøyværing og marineattaché, Erik Alf Bøe er hemmeligheten til ikke å tape ansikt utad, å være bedre enn de andre på nisjeproduktene.— Vi er ekstremt flinke til å navigere, påstår Bøe.

- Den største forskjellen er nettopp det, stor.

Erik Alf Bøe er nyansatt som marineattaché i Washington, etter at han nylig trådte av som sjef for Sjøkrigsskolen. I USA vil han fungere som et bindeledd mellom den norske og amerikanske marinen. Allerede nå er han helt klar på at den største forskjellen er størrelsen.

— Jeg lærte av en gammel kollega at det var urettferdig å sammenligne for eksempel Norge og USA. Om man skulle sammenligne noe, burde det vært USA og Europa, forteller Bøe.- Den største forskjellen er nettopp det, stor, legger han raskt til.

Han estimerer en tommelfingerregel hvor man ganger alt med seksti. Et eksempel er at vi har omtrent førti marinefartøy. Til sammenligning har amerikanerne opp mot tre hundre.

— Amerikanerne skal være større på alt de gjør, men det går ikke alltid i deres favør, fortsetter Bøe.

Vi er ekstremt flinke til å navigere. Mange tar det for gitt, men jeg vet ikke hvor mange ganger flinkere vi er enn amerikanerne. Erik Alf Bøe

Lille Norge

En annen erfaring han har gjort seg er at amerikanerne vet mer om Norge enn vi tror. Bøe forteller at i motsetning til amerikanerne har ikke vårt sjøforsvar ressurser, bemanning eller økonomi nok til å være flinke i alt de foretar seg. Og at det derfor er ekstremt viktig å være flinke i noen nisjeprodukter.

— Vi er ekstremt flinke til å navigere. Mange tar det for gitt, men jeg vet ikke hvor mange ganger flinkere vi er enn amerikanerne, forklarer Bøe.

— De vet mer om lille Norge enn vi tror, legger han til.

Med den lengste kystlinjen i Europa, fylt med fjorder, øyer, skjær og farefylte farvann er navigasjonen uunnværlig.

— Det krever mye trening å være så flinke. Du må være der til dagen, påpeker Bøe.

— Det er ikke slik at vi skal slå oss på brystet å fortelle at vi er verdensmestre på navigering, men vi har ikke noe valg. Dette får navigatørene inn helt fra begynnelsen på Sjøkriggskolen, legger han til.

Øker i popularitet

Sjøkrigsskolen er mer populær enn på lenge. Og til tross for at lønninger er den største utgiften fortsetter Forsvaret å rekruttere unge.

— Det er store kull som går av med pensjon de neste årene, forklare Bøe.Kullene fra 70-tallet var store, og de nærmer seg alderspensjonen på seksti år. I tillegg forteller den tidligere sjefen for Sjøkrigsskolen at det har vært en underproduksjon på kadetter de siste årene.

Budsjettsprekk

Forsvarets siste budsjettsprekk får konsekvenser for fartstiden til Sjøforsvaret. De må bruke mindre penger. Det er ikke uvanlig at de må seile mindre ved slutten av året.

— Vi skulle alltid ønske vi kunne seilt mer, var mer synlig og tilstede, innrømmer Bøe.

Den største utgiften for Forsvaret er lønninger, så det er kun en mindre del av budsjettet man kan gjøre noe med.

— De som for eksempel har startet på Sjøkrigsskolen har jo signert en lengre arbeidskontrakt, så de skal jo ha betalt, forklarer han.

NATO-grader

Et annet tiltak Forsvaret har satt i gang er et nytt oppsett på gradene. Vår egen versjon av NATO-gradene minner mest om den engelske eller danske versjonen.— Man kan enten være spesialist eller offiser, bekrefter Bøe.

Offiserene blir utdannet ved Sjøkrigsskolen, mens spesialistene ikke gjør det. Den nye ordningen gir Sjøforsvaret mulighet til å beholde kompetansen innad i systemet, slik at personellet ikke må gå når de er 35. — Det beste med den nye ordningen er at vi kan ansette en som er relativt ung og gi ham jobb de neste seksti årene. Og vi kan gi ham jobb fordi han er dyktig, bekrefter Bøe.

— Jeg tror vi skal være såpass ærlig å si at vi må få denne nye ordningen til å fungere, ellers vil vi få problemer slik det utvikler seg nå, legger han raskt til.

Stolt over flagget

Bøe mener det ligger stolthet latent i den norske marinen. At man skal være stolt over det man representer.

— Stolthet er noe vi fokuserer mye på blant kadettene. At man skal være en del av noe, forklarer han.

— Først representerer du Sjøkrigsskolen, så representerer du fregatten eller ubåten din, fortsetter Bøe.Nå skal han være ansiktet til det norske Sjøforsvaret utad, og han er opptatt av å gjøre en god figur.

— Nå skal jeg representere flagget og nasjonen, legger han til.

Om kort tid legger han kurs mot Washington og Amerika. Bak seg har en marittliste av de sjeldne.

Hør fullstendig podcast ved å klikke på play-iconet øverst i saken.