Cecilie Berland Tveit bruker saksen og hårkompetansen for å hjelpe andre i frisørsalongen i Strusshamn.
– Skal du klippe av 17 centimeter spør jeg alltid om vi kan ta 20 centimeter i stedet. Når man først skal klippe såpass mye er det mange som velger å klippe litt ekstra. Men det er ikke så mange som vet at de kan donere hår, forteller Berland Tveit.
Om man klipper av 20 centimeter av et friskt hår kan det nemlig doneres til noen som trenger det. Håret som blir donert går direkte til produksjon av parykker. Nordisk hår er for tynt til å bli brukt til extentions og lignende, her foretrekker man grovere hårtyper.
Les også: «Det verste var å fortelle barna at kreften var uhelbredelig»
– Jeg og datteren min Sol mener det er viktig at vi kan hjelpe andre. Vi har opplevd kreft i nære relasjoner og det er kjekt å kunne gi en liten glede i alt det fæle de gjennomgår, sier Tina Elisabeth Eielsen Dale.
Les også: Lanserer pilotprosjekt for folk som har hatt kreft
Frykter for kompetansen
Berland Tveit stiller seg bak det utsagnet. Også hun har opplevd mye kreft i nær familie, og har følt på hvor mye håret har å si i en allerede vanskelig situasjon.
– Noen mister håret på grunn av cellegift, andre mister det på grunn av sykdommer som alopecia. Det finnes også mer naturlige grunner for at man mister hår, forklarer hun.
Alopecia er en hudsykdom som gjør at man mister hår flekkvis, også øyenbryn og øyevipper kan forsvinne. Per i dag er det ikke noe annet som kan gjøres enn medisinering og foreløpig lapping, før den neste flekken kommer frem.
Les også: Tora har opplevd krig, fred og kreft i løpet av 100 år
Tabu med hårtap
Samtidig ser frisøren at det ikke bare er de som mister alt håret på grunn av sykdom som sliter. Hårtap generelt har blitt et tabu som få vil prate om og som det er lite kunnskap om i samfunnet.
– Det er like tabu å prate om hårtap hos menn som det er hos kvinner, bekrefter Berland Tveit.
Ifølge helsenett.no lider rundt 400.000 norske menn av hårtap, og 40 prosent av alle norske menn har varierende grader av hårtap når de fyller 35 år.
På frisørfagskolen har man tidligere hatt mer fagdybde når det kommer til hud- og hårsykdommer. Berland Tveit, som også jobber på skolen i dag, er bekymret for at denne kompetansen nå forsvinner når den nye generasjonen med frisører kommer opp og frem etter at utdanningen har blitt mer generalisert.
– I dag er det mange frisører som vet mye om hudsykdommer i hodebunnen. Kanskje også mye mer enn det som var vanlig før. Det kan være lurt med en tur til frisøren før du booker en legetime på grunn av hodebunnsplager. Vi kan forklare hva vi mener det er og henvise til en hudlege, forklarer hun videre.
– Ikke forvent at frisøren din kun kan anbefale et produkt, legger hun kjapt til.
Et vanskelig skille
I et samfunn hvor man blir presentert med fyldige, store, blanke lokker er det ikke rart at mange skammer seg når håret blir så tynt at hodebunnen skinner gjennom.
– Hvor er skillet? På den ene siden skal man tross alt bekrefte overfor andre at de ikke trenger å gjøre større forandringer og at de er flott som de er. På den andre siden er det jo din jobb å gjøre dem så fin på håret som overhode mulig?
– Det er et vanskelig skille. Jeg prøver å forklare dem at de er flott som de er, men mange henger seg sånn opp i det at vi såvidt kommer gjennom. Ofte blir det bare verre om man prøver å skjule hårtap, innrømmer Berland Tveit og legger til:
– Samtidig så tror jeg veldig mange ikke forstår hvor vanlig det er med hårtap. Og at det er en naturlig del av kroppens reaksjonsmønster.
Hun ramser opp flere eksempler. Alt fra eldre damer som bruker pulver i hodebunnen for å skjule hvor tynt håret er blitt, til menn som flytter hårposer fra andre steder på hodet. Hun har inne flere kvinner som har tynt hår som ønsker extentions, bare for å få noe som helst fylde.
– Vi skal selvsagt hjelpe der vi kan, jeg skulle bare ønske vi kunne prate mer om dette med hårtap, konkluderer Berland Tveit.
Les også: – Kreft bryr seg ikke, men det gjorde du!
Hvordan har du det?
Hårtap er kun en av kroppens mange måter å reagere på. Alt fra vektnedgang til lite søvn og stress kan forårsake at hårstråene ligger igjen i hårbørsten. Og man ser ikke forandringene før to til tre måneder senere.
– Når vi ser at noen mister mye hår spør vi om noe har forandret seg den siste tiden. Spesielt unge tror ofte at hårtap betyr at de har en alvorlig sykdom, forklarer Berland Tveit.
Samtidig vil hun berolige unge lesere om at hvert sjette til syvende år vil mennesker miste mer hår enn vanlig.
– Jeg må jo bare si at alle folk er flotte på sin måte uansett. Hårtap er noe vi fokuserer på personlig, og om du henger deg opp i det og gjør drastiske grep vil andre legge merke til det også, konkluderer hun avslutningsvis.