Som leder av kommunalt foreldreutvalg (KFU) representerer han foreldrene til de rundt 4500 barna på de 17 skolene på Askøy.

KFU reagerer på at det ikke er satt av midler til å løse problemene som har kommet frem i askøyskolen nå når kommunedirektøren har presentert sitt budsjettforslag.

– Kritisk

– Vår oppgave er å si ifra om at dette ikke går lenger. Vi hører fra alle skolene at tilstanden er kritisk, sier Bernson.

– Vi er veldig imponerte over innsatsen rektorene og de ansatte gjør. De står på, det er mye dugnadsinnsats, men det er grenser for hvor lenge det holder, sier Bernson.

For å vise at de mener alvor, inviterer KFU til fakkeltog og demonstrasjoner foran rådhuset når kommunestyremøtet begynner førstkommende torsdag.

Bruker mange millioner mindre enn andre

Askøyværingen har tidligere skrevet om «lederbrølet», der skolelederne på Askøy har gått ut og sagt klart ifra om uholdbare forhold i Askøy-skolen.

– Vi merker oss at det å oppfylle lovkrav på skolene våre står på «ønskelisten» til fagavdeling skole, sier Bernson.

At det å ha en minstebemanning er et ønske og ikke en selvfølgelighet, synes han er kritikkverdig.

Askøy bruker 23 millioner kroner mindre på skole enn sammenliknbare kommuner, og tidligere skolesjef Anne-Merethe Mærli Hellebø sa i mai at for at alle lovkrav til askøyskolene skal kunne oppfylles, må det tilføres økt kapasitet, kompetanse, og økonomiske ressurser.

Bare i «vanlige» lærere må Askøy øke med 28 årsverk for å komme opp på landssnittet. I tillegg kommer årsverk knyttet til spesialpedagogikk og andre behov.

– Penger vil løse veldig mye

I kommunedirektøren sitt forslag til budsjett og økonomiplan for skolene de neste årene, er det ikke funnet mer penger til å løse de utfordringene som har kommet frem.

– Vi vet at penger ikke løser alt. Men i dette tilfellet vil mer penger løse veldig mye. Det skolene trenger er flere folk, sier han.

Han presiserer at KFU ikke ønsker at politikerne går inn og øremerker midler til skolene, for eksempel med et vedtak om at alle skoler skal ha en miljøarbeider.

– Det er 17 skoler, med veldig ulike behov, og alle har sine problemer. Det de har til felles er at alle problemene kommer av ressursmangel, sier han.

Det nyvalgte foreldreutvalget håper å bli tatt på alvor av politikerne. Foto: Privat

Askøy kom høyt opp på listen i en undersøkelse om hvilke kommuner som drives mest effektivt. «Vi driver godt og billig», konkluderer kommunedirektøren i sitt budsjettforslag .

– Vi ser jo at det er lite å ta av. Men det skal ikke gå ut over barna våre at kommunen har lite penger. Her er det opp til politikerne å finne ut hvordan man skal klare å prioritere skolen, sier Bernson.

Også Utdanningsforbundet har kommet med lignende innspill.

Elevtallet skal synke

Direktøren sitt forslag innebærer både inntekter fra eiendomsskatt og parkeringsavgift, noe det er tvilsomt at et flertall av politikerne i kommunestyret kommer til å støtte. Uten disse inntektene ligger hele budsjettet an til å bli mye strammere.

Han har satt av 528 millioner kroner til skole neste år, som er noe oppjustert fra i fjor grunnet blant annet lønnsutvikling.

Bernson påpeker at det over mange år har blitt brukt mye penger på å legge til rette for utbygging i kommunen, blant annet med brakkebygg på skoler for å kunne øke elevtallene.

– Vi mener det nå er på tide å prioritere innbyggerne, ikke utbyggerne, sier han.

I budsjettforslaget er det pekt på at elevtallet kommer til å gå nedover de neste årene.

– Vi frykter at en nedgang i elevtallet vil bli en unnskyldning for å bruke enda mindre penger på skole. Færre elever betyr ikke nødvendigvis færre klasser, sier han.

Askøyværingen har spurt kommunedirektør Eystein Venneslan om hvordan lovkravene i skolen skal kunne følges uten å sette av mer penger. Han svarer at han ikke ønsker å gå inn på dette i denne fasen i budsjettprosessen.