– Dette opplegget er mye bedre enn vanlig skole. Vi leverer fra oss telefonene i det vi kommer, og får ikke ha dem gjennom hele dagen. Det har ført til at vi er mye mer sosiale med hverandre.

Torsdag formiddag er Eilen Romarheim Aasebø nettopp ferdig med lunsjpausen. Sammen med medelevene Julie Alexandra Kjøbstad og Sebastian Fosse Lønningen gjør hun seg klar for en time med fysisk aktivitet på Kulturfabrikken i Hetlevik.

Til vanlig er de elever ved ulike ungdomsskoler på Askøy.

Men de siste tre ukene har de deltatt i pilotprosjektet Campus ung. Et prosjekt som skal bidra til å styrke motivasjonen for ungdom som synes skolehverdagen er utfordrende.

– Her lærer vi metoder som vi kan ta i bruk senere, både for å lære bedre i de ulike fagene, men også på fritiden, sier Sebastian.

På timeplanen står blant annet fysisk aktivitet. Foto: Hilde Olsen Aalvik

Vil gi ungdommene mulighet til å styrke seg

Campus ung er et tre ukers langt læringsløp som er utviklet for ungdomsskoleelever.

– Vi jobber med de grunnleggende ferdighetene som regning, lesing og skriving, forteller prosjektleder Tone Gunn Solsvik.

Hun sier de jobber med syv karakterstyrker inspirert av positiv psykologi, som skal ha størst påvirkning på læring og trivsel ifølge forskning hun viser til.

Disse karakterstyrkene er sosial kompetanse, engasjement, viljestyrke, selvkontroll, takknemlighet, optimisme og nysgjerrighet, forteller hun videre.

Pilotprosjektet springer ut fra «Guttas campus», som siden 2018 har hatt intensive læringscamper for gutter rundt i landet.

– Vi vil gi ungdommene muligheten til å styrke seg i fagområder, håndtere utfordringer og tøffere perioder på en hensiktsmessig måte. Det er vanlig at ungdom synes ungdomsskoletiden, og spesielt niende klasse kan være tøft, sier Solsvik.

Prosjektleder Tone Gunn Solsvik. Foto: Hilde Olsen Aalvik

– Læringsmåten har endret seg på kort tid

De tre elevene, Julie Alexandra, Eilen og Sebastian forteller alle at de har lært mye i ulike fag etter tre uker på Campus ung.

– Vi har en motivasjonstrapp som vi bruker. Det gir mestring å se at man stiger på den trappen, sier Eilen.

– For min del har læremåten endret seg på kort tid, og jeg har blitt bedre i blant annet regning, forteller Sebastian.

For dem fungerer opplegget ved Campus ung bedre fordi de mener fagene blir mer tilpasset hver enkelt elev.

– Vi får flere valg. Noen lærer bedre på andre måter enn akkurat den man har på skolen, sier Julie Alexandra.

Under den fysiske aktiviteten var det ulikt hva elevene valgte å gjøre. Noen valgte fotball. Foto: Hilde Olsen Aalvik

– Håper å ta med meg det jeg har lært

Skoledagene er lengre, og varer fra 09.30 til 18.00. Dette for å få inn mest mulig av læringsprogrammet på de tre ukene.

– Tiden går så fort fordi vi har det kjekt samtidig som vi lærer. Jeg ville hatt dette opplegget resten av ungdomsskolen, sier Sebastian.

De synes alle det er trist at Campus ung nå er over for dem.

– Jeg skulle ønske vi fikk en slik mulighet igjen, sier Julie Alexandra.

– Jeg håper å ta med meg det jeg har lært her når jeg er tilbake på skolen igjen, sier Sebastian.

Et samarbeid med kommunen

Campus ung er et samarbeidsprosjekt mellom Askøy kommune og Guttas campus. Om tre år er målet at kommunen skal drive prosjektet alene.

Finansieringen er et spleiselag mellom kommunen og Guttas campus.

– Guttas campus har fått støtte fra Kavlifondet til å gjennomføre prosjektet. Etter tre år er planen at kommunen står for kostnadene alene, sier Solsvik.

– Kan bli en vinn-vinn-situasjon

Michael Berstad er kommunal prosjektleder. Han sier at kommunen i første omgang vil evaluere om elevene har hatt utbytte av prosjektet.

– Om de har det, og vi ser faglig utbytte og motivasjon er det et godt grunnlag for å se på om vi vil gå videre med prosjektet, sier han.

Utgangspunktet for at kommunen ble med, var et ønske om å skape et liknende tilbud som Guttas campus på Askøy.

– Men vi hadde lyst til å koble campen og skolen tettere sammen. Derfor har vi med lærere fra kommunen. Da kan det bli en vinn-vinn-situasjon, hvor vi kan ta med oss noe av lærdommen inn i den ordinære skolen, samtidig som elevene får et utbytte av å være på campen, sier Berstad.

Men det er også en økonomisk side ved prosjektet.

– Jeg har ikke oversikt over hvor mye prosjektet har kostet for kommunen i år. Men det er en del kostnader for mat, skyss og ansatte. De lærerne som er med på campen er også ressurser vi må frigjøre, sier Berstad.

Ved Campus ung er det hele tiden fire voksne i timene med klassen på 25 elever, forteller han videre.

I en vanlig klasse er det som regel en lærer på samme antall elever.

– De får tett oppfølging, det motiverer. Hvis dette prosjektet gjør at elevene får mer motivasjon er dette en kjempegevinst, sier han.