Nå kan du søke etter historier i flere arkiver på nett

I 1898 sendte Paul Olav Kleppe et brev til fattigvesenet på Askøy om å ta vare på sitt to år gamle barnebarn. Men han fikk ikke hjelpen han trengte. Nå kan du finne flere historier som denne i arkivene.

I 1898 tok Paul Olav Kleppe kontakt med fattigvesenet på Askøy i håp om at de ta barnebarnet under sin omsorg. Bildet er fra forhandlingsprotokollen etter Askøens fattigkommisjon.
  • Hilde Olsen Aalvik
Publisert:

Det var i april 1898 at Paul Olav Kleppe sendte brevet til fattigvesenet på Askøy, hvor han oppfordret dem til å ta seg av sitt to måneder gamle barnebarn Martina Olufine.

Hun var da bortsatt hos fiskehandler og gardbruker Ole Hansen Holmedal på Kleppe for et årlig beløp på 80 kroner.

Men Kleppe fikk avslag på forespørselen sin og fra folketellingene fra Askøy i 1900, 1910 og 1910 kan en se at Martina Olufine fremdeles var i pleie hos Holmedal og hans kone.

«Barn i arkivet»

Lørdag markeres Arkivdagen på små og store arkivinstitusjoner over hele Norden. Tema for arkivdagen i år er «Barn i arkivet».

Blant kildene som er publisert finnes blant annet en forhandlingsprotokoll for Askøens fattigkommisjon og lagsavisen Solglytt etter Kleppe ungdomslag.

– Dette er kilder som presenterer barn i arkivet på svært ulikt vis. Mens barna som er nedtegnet i protokollene etter fattigvesenet vitner om en oppvekst i vanskelige kår representerer avisa Solglytt engasjerte ungdom som ønsket å sette preg på samfunnet, forteller Thea Henriette Skjåk Nielsen, rådgiver ved Interkommunalt arkiv i Hordaland.

Ikke alle som søkte hjelp på Askøy fikk det

Fattigdom er en svært gammel problematikk, og omsorg for de fattige ble tidlig anerkjent som en samfunnsoppgave.

– Den første offentlige organiseringen av fattigomsorgen i Norge kom med opprettelsen av fattigkommisjonen i Kristiania i 1741. I løpet av noen få år hadde alle de største byene fått sin egen fattigkommisjon. I 1837 ble ansvaret for de fattige overført til kommunenen, sier Sjåk Nielsen.

Hvem som hadde rett på støtte fra fattigvesenet varierte, men særlig barn og gamle utgjorde en stor andel av de understøttede. I protokollene etter fattigvesenet ble disse barna gjerne ført opp i egne lister.

Askøens fattigkommisjon, Udsatte børn: bildet viser en liste over foreldre med barn bortsatt hos pleieforeldre og er fra forhandlingsprotokollen etter Askøen fattigkommisjon.

– Hvor mye informasjon som kan hentes fram om barna varierer fra liste til liste. Mens enkelte nøyde seg med å nedtegne navnet på far eller mor inneholder andre protokoller mer detaljerte beskrivelser. Her får vi opplyst barnets navn og fødselsdato, hvem de biologiske foreldrene var, hvor barnet bodde og hvem pleieforeldrene var.

Det var ulike årsaker til at barn havnet under fattigvesenets omsorg. Det kunne være foreldreløse barn, barn forlatt av sine foreldre eller barn av vanskeligstilte foreldre som ikke hadde mulighet til å forsørge dem.

– I forhandlingsprotokollen etter Askøens fattigkommisjon ser vi at mange av de understøttede barna var barn av ugifte mødre.

Men ikke alle som søkte om hjelp fra fattigvesenet fikk støtten de så sårt trengte.

– I april 1898 sendte Paul Olav Kleppe et brev til fattigvesenet på Askøy hvor han oppfordret dem til å ta seg av sitt to måneder gamle barnebarn Martina Olufine.

Hun var for tiden bortsatt hos fiskehandler og gardbruker Ole Hansen Holmedal på Kleppe for et årlig beløp på 80 kr.

– Kleppe fikk avslag på forespørselen sin og fra folketellingene fra Askøy i 1900, 1910 og 1910 ser vi at Martina Olufine fremdeles var i pleie hos Holmedal og hans kone.

Laksevåg var en del av Askøy

Digitalarkivet har Interkommunalt arkiv i Hordaland tilgjenliggjort fattigprotokoller etter 28 kommuner i tidligere Hordaland fylke fram til 1921, deriblant forhandlinsprotokollen for Askøens fattigkommisjon (1887-1899).

– Ønsker man å studere fattigprotokoller fra Askøy fra tidligere perioder kan du kontakte Bergen byarkiv.

Fra 1837 til 1918 var Laksevåg en del av Askøy kommune, og i forhandlingsprotokollen etter Askøen fattigkommisjon kan vi også se at møtene ble holdt der. Arkivene etter Askøy kommune står hovedsakelig oppbevart hos Bergen byarkiv.

Solglytt: Lærer Nils Mikkel Slinde brukte Kleppe ungdomslag som forum for målreisningsarbeidet. I lagsavisen Solglytt er tekstene skrevet på nynorsk. Bilde er fra utgaven fra 1911.

Kleppe Ungdomslag vokste fram

Kleppe Ungdomslag begynte å vokse fram fra midten av 1800-tallet og kan ses som et resultat av de nye kulturelle strømingene som fant sted i Norge.

– 1800-tallet var nasjonalismens århundre og særlig språk og diktning ble løftet fram som et uttrykk for fellesskapet.

Ungdomslag ble etablert for å samle ungdommen i en tid for det var få kulturtilbud for barn og unge. Utenfor byene ble initiativet til å opprette ungdomslag ofte tatt av lærere, oppmuntret av den statusen som fulgte med landskoleloven av 1860.

Kleppe ungdomslag ble skippet i 1910 av lærer Nils Mikkel Slinde, som bodde på Kleppe fra 1900 og fram til sin død i 1920.

– Slinde hadde en stor interesse for norsk språk og kultur, og var tilhenger av å få nynorsk inn som målform i skolen på Kleppe. Han brukte ungdomslaget som forum for målreisningsarbeidet og den håndskrivne avisen Solglytt er skrevet på nynorsk.

Avisen speiler godt hvilke saker som opptok og engasjerte barn og unge.

– I Solglytt skrev ungdommen om alt fra politiske saker til høytidsmarkeringer og festdager. Utgaven av Solglytt fra 1911-1912 kan du nå lese på Digitalarkivet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Dette popper opp over alt. To ulike aktører ønsker å etablere tilbudet på Askøy

  2. Christian sprang i 24 timar

  3. Vannledningsbruddet er utbedret

  4. Suverene Sørli knuste konkurrentene - igjen

  5. Frp-veteranen gir seg i politikken

  6. Endå ein båt funnen. Politiet åtvarar mot båttjuvar