Det er snart kveldsprøve i Grieghallen. Hele scenen er fylt opp av stoler og notestativer. Bakerst står de største, mest slagferdige instrumentene.

Her har paukist og slagverker Manuel Hofstätter (37) fra Marikoven fast plass. Instrumentene han spiller, varierer likevel veldig. Han er den eneste slagverkeren i Bergen filharmoniske orkester som spiller alle rytmeinstrumentene.

Tamtam og tamburiner

Denne uken skal han skal slå på den store metallskiven, en tamtam, og tromme på de små håndtrommene med bjeller, tamburiner.

– Til konserten denne uken spiller jeg tamtam og tamburiner. Siden jeg spiller alle slagverksinstrumentene, er jobben min veldig variert, forteller Manuel. Foto: Jorun Kristine Øgaard

– Aller best liker jeg å spille pauke. Tamburin og triangel er ofte garnityr i klassiske musikkstykker. Pauken blander seg mer inn i orkesterklangen. Da er jeg mer en del av orkesteret.

Kjærligheten fikk han til Norge

Manuel Hofstätter fikk tidlig sans for musikk. Gjennom korpsmusikken hjemme i Østerrike ble han fenget av slagverket.

Han fikk jobb allerede som 20-åring i et profesjonelt orkester i Østerrike. I 2010 grep han sjansen da Bergen filharmoniske orkester lyste ut en stilling.

– Konen mi gjorde at jeg ville til Norge. Hun er norsk, smiler han.

Manuel Hofstätter har et vell av ulike instrumenter å spille på i jobben sin. Paukene liker han aller best. Foto: Jorun Kristine Øgaard

Nå har 37-åringen jobbet i Bergen filharmoniske orkester i 13 år, og nesten like lenge har han bodd i Marikoven med familien.

– Bergen filharmoniske orkester har en unik kombinasjon som gjør at jeg trives veldig godt. Alle som spiller her, vil levere høy kvalitet. Samtidig er det en varm, sosial atmosfære her.

Manuel mener det ikke er en selvfølge i et ledende symfoniorkester.

– Det kan fort bli litt spisse albuer og sterk konkurranse. Slik er det ikke her. Vikarer som kommer fra orkestre i Europa bemerker det, nikker han.

Mye å vedlikeholde

Musikerne i perkusjonsavdelingen må vedlikeholde instrumentene, og passe på at de er i orden. Iblant bytter de skinn på trommene, eller fikser andre ting. De har et stort lager med mange ulike perkusjonsinstrumenter.

Spillingen er uansett hovedjobben. Både egenøving, fellesøving med orkesteret, og konserter hver uke, i Grieghallen eller på turne.

– I et profesjonelt orkester forventes det at alle musikerne har øvd inn stykket på egen hånd. På fellesøvingene får vi på plass samspillet. Det er alltid spennende.

Magisk applaus

Konsertene det aller kjekkeste med jobben.

– Hver konsert er en happening i orkesteret, det bygger seg opp en forventning om felles innsats. Når det har gått bra, og applausen kommer. Det er jo det vi jobber for.

– Du blir ikke vant til applausen?

– Som oftest ikke. Responsen til publikum kan være veldig magisk, smiler han.

Binder mennesker sammen

Det er viktig å være en lagspiller som musiker i et profesjonelt orkester.

– Du må også være litt idealistisk. Arbeidsbelastningen varierer veldig. Plutselig kommer et nyskrevet verk der komponisten har boltret seg i slagsverkseksjonen. Da må du øve veldig mye. Vi får notene to uker før, så vi har tid på oss, legger han til.

– Hva betyr musikken for deg?

– I en verden som for tiden er ganske kaotisk, er musikken et universelt språk. Musikken binder mennesker sammen, sier Manuel Hofstätter.