Treningsgruppen «Sjukt Sprek» i regi av Ung Kreft, stiller sterkt under åpningen av Stafett for livet. Anette Bratten Michelsen og Christine Bruland er to av de mange fighterne som skal gå åpningsrunden.
Fightere er mennesker som har hatt eller lever med kreft. For å åpne stafetten skal de gå en egen runde, før stafetten åpnes for publikum. Målet er å sitte fokus på menneskene som har opplevd å kjempe mot kreften.
Bratten Michelsen sitter som leder av Ung Kreft Hordaland, Sogn og Fjordane, og for henne har det vært viktig å bidra så mye som mulig for de kreftrammede, slik at det blir lettere for dem som blir rammet av sykdommen i fremtiden.
Om én måned braker det løs på Ravnanger
Tok beskjeden tungt
I dag bor hun i Kleppestø. Men før hun ble rammet av livmorhalskreft drev hun sin egen bedrift i Arna. Livet ble aldri helt det samme etter at hun fikk vite om sykdommen.
– De som ikke har kjent på det selv, har vanskeligheter med å forstå hvordan livet blir i etterkant.
Selv om hun slapp både cellegift og isolat tok hun beskjeden tungt.
– Jeg var superheldig og føler jeg har hatt flaks oppi det sørgelige. Jeg hadde operasjonen, og siden har jeg vært frisk. Jeg vet at det er andre som har vært i samme posisjon som meg, men som har vært gjennom cellegiftkurer og går gjennom en uutholdelig hverdag, forklarer hun.
Nå oppfordrer hun alle til å ta del av screeningprogrammet og sjekke seg for livmorhalskreft. Det var nettopp under denne undersøkelsen at det ble oppdaget at hun var syk.
Hjelper kreftpasienter å ta livet tilbake
– Man er ikke nødvendigvis frisk selv om man er kreftfri
– For meg har sorgen i dette vært å akseptere at jeg aldri kan få barn. Det blir som et tveegget sverd. Jeg er glad jeg er frisk fra kreften, likevel bærer jeg denne sorgen med meg, sier hun og legger til:
– Sekundene i den stolen er ingenting i forhold til livet du kan få etterpå.
Trening en gang i uken
For Bratten Michelsen ble treningsgruppen Sjukt Sprek i Bergen et sted hvor hun kunne senke skuldrene. Treningstilbudet er for unge mellom 15-35 år som har, eller har hatt kreft. De trener sammen en gang i uken, og en gang i måneden deltar de på nye aktiviteter.
– Vi har prøvd alt fra yoga til MMA, Padling, klatring og mye mer, sier trener Christine Bruland.
Hun fikk sin kreftdiagnose i 2011 og mener at trening og fysisk aktivitet burde være en naturlig del av kreftrehabiliteringen. Hun er klar på at fysisk aktivitet under og etter kreftbehandling kan være med å styrke kroppen til å tåle behandlingen bedre og gi mer overskudd.
– Det å vite at noen venter på deg kan være motivasjon til å komme seg på trening, og ikke minst å møte en gjeng som forstår, uten at man behøver å forklare hvorfor man er sliten. Bare det å komme et sted hvor det føles trygt å kaste luen og avdekke et hode uten hår tror jeg er utrolig viktig, forklarer hun.
Bruland sier videre at mange pasienter gjerne får restriksjoner på hvor fysisk de kan være i etterkant, og selv om man skal og bør lytte til kroppen og trene etter dagsform, er det også viktig å huske at det ikke er farlig å bli sliten.
– Man må også godta at man blir mer sliten enn før og tilpasse både hverdag og fysisk aktivitet etter dette. Hos oss kan man utfordre dette under ordnede og trygge forhold.
Bruland var student i København og hjemme på ferie da de oppdaget at hun hadde akutt blodkreft. Hele livet ble snudd på hodet i løpet av én uke, og studier ble byttet ut med isolat, benmargstransplantasjon og en tung vei tilbake til livet.
– Jeg har det bedre enn på lenge, men det er forsatt mye i hodet og i kroppen som jeg skulle ønske var kommet lenger. Og slik tror jeg det er for mange.
Sosialt og fysiske
Gruppen ble startet i 2014 og har vært en stor suksess.
– Jeg må innrømme at vi ikke ante hva vi hadde da vi begynte. Men i løpet av disse årene har det ikke vært en eneste uke uten noen på trening. Og vi ser at det handler minst like mye om det sosiale og psykiske som det fysiske, sier Bruland.
– Preben var limet i vennegjengen vår. Vi merker at han er borte
Kjetil var kun fire år da han ble rammet av blodkreft. Senskadene etter cellegiften forandret livet hans
Hun forklarer at mange i gruppen har gått fra å være 100 prosent uføretrygdet, til å komme litt og litt mer tilbake i jobb. Selv er hun helt ærlig på at hun ikke er der hun var før hun ble syk, selv om hun er tilbake i jobb.
– Å starte en treningsgruppe er kanskje lite, men det betyr så mye. Det handler ikke kun om å bli i bedre fysisk form, men om å få selvtilliten tilbake. Å finne følelsen av at man kan få til ting, for livet er ikke over selv om det kan føles sånn, forteller Bruland og legger til:
– Det er viktig å ikke glemme at en kreftbehandling gir kroppen skikkelig juling. I etterkant kan man stå igjen med både fysiske og psykiske seinskader. I tillegg må man håndtere forventningene fra de rundt deg, at sykdommen er over og at du er frisk når du er kreftfri.
Bruland er helt klar på at kampen for de fleste begynner når du skal bevise at du kan komme deg opp på beina igjen.
De rauseste menneskene
Hun får støtte fra Bratten Michelsen. Hun tror at mange som har opplevd kreften er de rauseste menneskene.
– Når du har kjent på hvor kort livet kan være, forandrer det deg som person, sier hun og legger til:
– Jeg ble mottatt av både humor, samhold og en mulighet til å stå rak i ryggen i treningsgruppen. Jeg tror mange av de som møter opp på stafetten i helgen vil oppleve mye av det samme.
ME-pasienter lever et liv i smertehelvete. Victoria kaller det tortur. Nå kan ekteparet på Askøy ha funnet redningen.