I 2020 hadde 1,41 prosent av Askøys befolkning demens. Det utgjør 418 mennesker, og er et tall som forventes å øke i årene fremover.

Marianne Skintveit har jobbet som demenskoordinator i Askøy kommune siden 2012. Hun er den eneste som jobber i hukommelsesteamet i kommunen.

– Det er en veldig kjekk jobb. Jeg får besøke mange eldre som har vanvittig mye å fortelle om livene sine. Og så er det veldig kjekt å kunne hjelpe dem og samtidig være en støtte for både dem og de pårørende, forteller Skintveit.

Tidligere har hun jobbet som sykepleier på demensavdelingen på Kleppestø sykehjem, hvor hun fortsatt har kontor.

Drar på hjemmebesøk

Skintveit er utdannet sykepleier med en spesialutdanning i geriatri og har jobbet på Kleppestø sykehjem siden 2006.

Store deler av arbeidshverdagen hennes består av å dra på hjemmebesøk til mennesker med demens for å blant annet kartlegge hvor langt de er i demensforløpet. Hun samarbeider tett med fastlegene til pasientene, som er ansvarlig for å sette diagnose og følge dem opp. I tillegg tar hun i mot telefoner fra pasienter og pårørende som har spørsmål eller bare vil prate.

– Pårørende vil gjerne vite hvordan det går og om det de gjør er riktig, sier Skintveit.

Selv om store deler av hverdagen til Skintveit består av å besøke pasienter, tar hun også i mot telefoner fra både folk med demens og deres pårørende. Foto: Malene Andersen

Involveres for sent

Ifølge Skintveit har mange av pasientene kommet ganske langt i demensforløpet før hun kobles inn. Det kan det være flere grunner til.

– Det kan for eksempel være veldig sårt for pårørende, spesielt for ektefeller, å føle at de mister taket. Og så er det en del som synes det er vanskelig å slippe til hjelp utenfra, forteller hun.

Ifølge henne kan det være en stor overgang for pårørende å overlate ansvaret til noen andre. Skintveit forteller at det derfor er viktig å betrygge dem om at deres kjære er i trygge hender.

– Mange av pårørende har strukket strikken ganske langt og har ikke skjønt hvor slitne de faktisk er. Når de får et pusterom går det opp for dem at de burde fått hjelp tidligere, forteller hun.

Tabu å glemme

Løsningen på å oppdage at noen har demens tidligere, tror Skintveit er mer åpenhet rundt temaet. Ifølge henne er det mange med demens som ikke vil innrømme for venner og familie at de har startet å glemme.

– Jeg blir veldig glad hver gang noen er åpen om sykdommen. Det burde vært større fokus i hverdagen på at det er greit å ha demens, sier hun.

Nasjonalforeningen for folkehelse hadde en kampanje tidligere i år som handlet om at det er greit å snakke åpent om sykdommen.

– Jeg tror slike kampanjer kan hjelpe folk til å tenke at det ikke er farlig og at det er greit å få hjelp, sier Skintveit.

Eneste i hukommelsesteamet

Demensteamet på Askøy består i dag kun av Skintveit. Hun er tilgjengelig to ganger i uken, på tirsdager og onsdager. I tråd med at antall personer med demens øker, synes hun at bemanningen i hukommelsesteamet på Askøy også bør økes.

– Det handler mye økonomi, men vi samarbeider på tvers av kommunene for å utbedre tjenestene til de med demenssykdom. Det er noe vi jobber kontinuerlig med, sier Marianne Skintveit.

Skintveit kan ikke se for seg å jobbe som noe annet. For henne er dette drømmejobben. Foto: Malene Andersen