Tre uker har Høyre, Frp, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet brukt på å finne ut om de kan enes om en politikk for Askøy de neste fire ukene. Det har de ikke klart. Det eneste vi vet de er blitt enige om, er et såkalt valgteknisk samarbeid som først og fremst handler om å fordele posisjonene som ordfører, varaordfører og ledelsen i utvalgene.

Til sammen har de fem partiene 20 representanter i kommunestyret, opposisjonen har 15. I perioden som nå er slutt, har det vært 18-17-flertall.

Dette skjøre flertallet har vært et problem, og både politikere og velgere har etterlyst et sterkere flertall. Det får vi nå. Men når de fem partiene ikke har forpliktet seg til en felles politikk, er det høyst usikkert, i alle fall for oss velgere, om de klarer å holde sammen gjennom vanskelige saker. Når de skal styre fra sak til sak, som de sier, peker de ikke ut noen tydelig retning for Askøy de neste årene.

– Vi er fem partier, programmene våre er tydelige på hva vi ønsker, sier Rosalind Fosse (Frp). Men disse fem programmene er jo ulike, så det blir spennende å se hvilke seire de ulike partiene får. Enn så lenge vet vi lite om det.

De sier de er enige om å styrke eldreomsorgen, at de er enige om ny arealplan og utvikling av Kleppestø sentrum. Men vis oss hvilket parti på Askøy som ikke er opptatt av disse sakene. Spørsmålet er hvordan de skal gjøre det, og det sier samarbeidspartiene ingenting om.

Arbeiderpartiet, Askøylisten og SV er satt på sidelinjen. Senterpartiet har trolig plassert seg selv på sidelinjen. Men vi kan være sikre på at Høyre kommer til å be om hjelp fra dem så snart ett eller flere av de andre partiene i koalisjonen ikke vil stemme for en sak.

I valgkampen var både velgere og politikere tydelige på at klimaet i politikken måtte bli bedre, og mange så nødvendigheten av et sterkere flertall. Men hva kan et sterkere flertall oppnå når de ikke er enige om hvilken politikk de skal føre?

Et samarbeid på borgerlig side, slik det har vært de siste årene, lå i kortene dersom partiene sammen fikk stort nok flertall. Men vi hadde forventet at de laget en felles plattform å styre fra. Det er det minste velgerne og kommunens innbyggere kan forvente av dem som tar makten.

Det holder ikke å vise til partiprogrammene, for de sier ikke noe om hvilke saker disse fem partiene sammen vil prioritere.

De sier heller ikke noe om hvordan partiene skal forholde seg til samarbeidet når de er uenige om en sak.

En styring av kommunen etter sak-til-sak-prinsippet er verken mer stabilt eller forutsigbart enn et skjørt flertall. Det kan gi oss ny fire krevende år i kommunestyresalen.