Dagen inneholder lange minutter for en solist som snart skal få scenelyset rettet mot seg.
Rommet summer av fnis og impromptu strofer av Mikkel Rev.
Ingrid Stikholmen Remme smiler svakt av aspirantenes ablegøyer. Tenk at jeg engang var som dem, rekker hun å registrere, før alvoret synker inn nok en gang: Det er snart hennes tur på scenen. Alene.
11-åringen kikker kjapt på skoleklokken på veggen bak seg, og trekker inn pusten.
Døren åpnes.
«Er det en Ingrid her?»
Musikanten fra Ravnanger brass griper godt i althornet med venstre hånd, og holder notearket med det andre.
Hun er klar.
Egentlig gleder hun seg mest til kvelden. Hun elsker å høre på fine konserter, og når konkurransen er over, er det lærerne fra Askøy kulturskole som skal spille.
Og så er det på festen de får vite hvem som vinner Askøy solist- og ensemblekonkurranse.
11-åringen bedyrer at det ikke spiller noen rolle hvem det blir. Det er så mange flinke musikanter i puljen hennes. Men jo da, det er gøy å svinge pokalen og vise alle at man har vunnet. Akkurat dét gjorde hun i fjor.
Men i år? Hun blir ikke skuffet om det blir andre som holder pokalen lørdag kveld, sier hun bestemt.
Idet hun trår ut på scenen, og kjenner alles blikk mot seg, skjelver hun.
Skikkelig.
Men så finner fingrene ventilene, tonene former melodien hun har øvd på i ukevis, og hun fylles av ren glede:
Hun er i gang, og snart er hun ferdig!