Ingeborg måtte spise øgler og krokodiller for å overleve

– Det gir en sinnsyk mestringsfølelse, sier eventyreren fra Askøy.

Utfylte hverandre: Foruten tre som hadde filming som ekstra ansvar, bestod gjengen blant annet av en lege, sykepleier og jeger. Her Anette Dahl, Ann Kristin Johannessen, Jenny E. Skjærseth, Marianne Aalerud og Anette Frøyland.
Publisert:
Denne artikkelen er over fem år gammel

12 kvinner på en øde og tropisk øy. I én måned skulle de klare seg selv, kun med nok vann til å overleve i to døgn.

– Det var en vannvittig opplevelse, stråler Ingeborg Jakobsen.

Nå kan du se hvordan Jakobsen og hennes øyfeller klarte seg i TV 2-satsingen «Øya».

Les også

«Helvete som det smeller!»

Eksepsjonelt

«Den beste jobben noensinne», sier Jakobsen, som opprinnelig er oppvokst på Ravnanger.

Det er ikke småtterier fra kvinnen som har tolv sesonger bak seg som fotograf for 71 grader nord, og erfaring fra Amazing Race, Ingen grenser og ekspedisjon til Dronning Mauds land.

Kameratrioen: Nada Bojic, Jenny E Skjærseth og Ingeborg Jakobsen hadde, i tillegg til å bidra til å overleve på øyen, også hovedansvar for å dokumentere hverdagen.

For selv om hun deltok i «Øya» som fotograf, var hun i aller høyeste grad også deltaker. Hun var en av tre som hadde hovedansvar for filmingen på øyen, samtidig som de skulle ta sin del av kampen for å overleve.– Det var veldig uvant å være på den andre siden av kameraet, og utrolig tøft fysisk, for du er like sliten som de andre.

«Bæsjevann»

Gjengen klarte nemlig ikke å rense det skitne vannet de hadde funnet, før den fjerde dagen.

– Det tar tid før savnet etter mat kommer, men ikke å drikke blir veldig fort kritisk! Du blir helt ødelagt, og det var prekært en periode.

Damene slet nemlig med å få fyr uten fyrstikker eller lightere. Da de klarte det, var jubelen naturligvis stor.

Det samme vannet var imidlertid noe av det verste med hele oppholdet.

– Det lukter bæsj, for det er mange dyr rundt pytten som driter der, og smakte bare helt forferdelig, forteller hun med stor overbevisning.

Les også:

Les også

Har politikerne holdt det de lovet før valgkampen høsten 2015?

Les også:

Les også

Jo-Remi og det store spilleventyret

Mestringsfølelse

For Jakobsen var det spesielt å skulle fange sin egen mat.

– Det var så gøy! Du ser dyr på en annen måte – i stedet for å se en søt fugl, eller en skummel øgle, ser du etter om de er skadet. Halter dyrene, er det lettere å fange dem med dine egne hender. Det gir deg et skikkelig kick, sier hun.

De mange, små seirene var noe av det kjekkeste med oppholdet, og ga de fineste opplevelsene, mimrer Jakobsen.

Slitsomt: Det mest utfordrende med hele oppholdet var å være konstant sliten. De overlevde på det de fant i naturen, og det de klarte å fange: Øgler, fugler og krokodiller. Her filmer Ingeborg Jakobsen Nada Bojic. Foto: TV2 promo

– Du blir så sinnssykt glad. Du står ikke og hyler med hendene i været når du har funnet Oslos beste kaffe, men når du har fanget din egen mat på øya, gjør du det.Og etter oppholdet, er det også matopplevelsene som ga det sterkeste inntrykket.– Det var fullt fokus på mat. Det endelig å smake sukker igjen var helt nydelig. Du ble nullstilt på smaker, så det er som å smake alt for første gang. Den første kaffekoppen, den første isen – ja, til og med hermetisk frukt virket som den aller beste desserten du kunne få.

Les også

«Første generasjon bygger fundamentet, andre generasjon bygger stein på stein og tredje generasjon bygger svømmebasseng.»

Eventyrlysten

At Ingeborg Jakobsen trives med utfordringer, er ikke vanskelig å se med den CV-en hun har. Det var produksjonsselskapet Rubicon som ringte henne for å høre om hun ville være med.

– Jeg er veldig eventyrlysten, og liker å ikke helt vite hva jeg går til. Dette hadde det vært veldig kjipt å angre på. Jeg turde ikke si nei.

Og selv om hun og to andre stod for det meste av filmingen på øyen, fikk de ikke være med på redigeringen.

Øde øy: De tolv kvinnene ble etterlatt på en øde øy i det de gikk i, og 60 liter vann. Så skulle de klare seg selv. Skulle noe skje, hadde de satelittelefon og walkie talkie, men produksjonsteamet var fortsatt 20 minutter unna, på neste øy.

– Det var veldig, veldig rart å være utenfor den delen. Men det ble veldig bra, og ikke minst interessant. Du lærer litt av det også, sier Jakobsen.Dessuten liker hun resultatet av oppholdet: Jo visst er «Øya» reality-tv, men skiller seg fra andre show der målet er å kjempe til det til slutt står igjen én vinner:

– Det handler ikke om taktikk. Serien er mer dokumentarisk. Det er det jeg liker med konseptet, det er mer ekte.

Selv takker hun sin bakgrunn som aktiv orienteringsløper på Askøy for at hun er der hun er i dag.

– Å filme 71 grader nord og Amazing Race er fysisk tøft for oss kvinnfolk. Den grunntreningen jeg fikk da jeg var aktiv i askøyskogene – og jeg var veldig aktiv – gjør at jeg i dag kan utføre drømmejobben.

«Øya» blir definitivt ikke det siste vi ser fra Jakobsen; etter innspillingen, som fant sted i fjor vinter, har hun blant annet vært med på et prosjekt i Nepal. Mer vil hun ikke si om det.

Følg Askøyværingen på Facebook!

Publisert: