Går det som Frode Larsen frykter, står Norge igjen med skjelettet av et forsvar. Ifølge statusrapporten til landmaktutredningen kan Heimevernet ende på størrelse med Askøys befolkning.

Før høstens valg har en rekke partier sagt at de ønsker å møte NATOs krav, og øke forsvarsbudsjettet til to prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2024. Den politisk bestilte utredningen har imidlertid ikke tatt høyde for dette, og har basert seg på beslutningene Stortinget fattet i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Startet for to år siden

I 2015 var debatten om Forsvaret nærmest ikke-eksisterende i norske medier. Det var på denne tiden Facebook-gruppen «Styrk Heimevernet!» med Frode Larsen som en av frontfigurene ble opprettet. Follese-gutten har 25 år bak seg i Heimevernet (HV), og er i dag fenrik i innsatstyrke Bjørn West. Han kan se tilbake på 3,5 års internasjonal tjeneste, 12 år i innsatsstyrken og kjemper nå hardt mot endringen av Hæren og Heimevernet.

Siden oppstarten har gruppen lagt mye press på å få offentliggjort så mye som mulig av landmaktutredningen, som ble bestilt i regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren i 2015/2016.

Langtidsplanen legger vekt på å styrke Forsvarets beredskap og evne til å håndtere de mest omfattende oppgavene: forsvar mot trusler, anslag og angrep.
– Jeg tror Forsvaret er blitt litt fjernt for mange, så jeg er glad om vi får vekket folk og skapt en debatt om noe som påvirker alles trygghet, sier Frode Larsen.
Jostein Hestdal / Forsvaret

– Jeg tror denne utredningen hadde vært hemmeliggjort frem til valget, hadde det ikke vært for oss. At den kommer nå tror jeg var fordi de ønsket å skape ro i forkant av valget. Men det var ikke den effekten den fikk, sier Larsen.

– Vi kommer til å holde partiene som stemte for langtidsplanen ansvarlig. Dette skal ikke gå under radaren. Vi har fått mye kritikk for å være politisk farget, men en ting er sikkert, katastrofen «Langtidsplanen» er blårød, fortsetter Larsen.

Det var Arbeiderpartiets stemmer, i tillegg til Høyre og Frp, som ga langtidsmeldingen flertall på Stortinget.

– Tror du at debatten som nå foregår rundt Forsvaret kommer til å påvirke valget til høsten?

– Så absolutt. Jeg tror Forsvaret er blitt litt fjernt for mange, så jeg er glad om vi får vekket folk og skapt en debatt om noe som påvirker alles trygghet.

Billig kraft

I dag har Heimevernet tre prosent av forsvarsbudsjettet og omtrent 45.000 soldater. Disse har nå blitt redusert til 38.000, etter at blant annet flere avdelinger i Sjøheimvernet har blitt lagt ned i år. Etter at statusrapporten ble lagt frem forutsier Larsen at det kommer ytterlige kutt.

Man ønsker rett og slett ikke å opprettholde et eget, nasjonalt forsvar.

– Når det blir uttalt at Heimevernet ikke trenger mer enn 30.000 soldater må man nesten tro at det er den veien det går, forklarer Larsen oppgitt, og legger til:

– Man ønsker rett og slett ikke å opprettholde et eget, nasjonalt forsvar.

Under en åpen høring om objektsikring tidligere i mars, innrømmet generalmajor Tor Rune Raabye, sjef for Heimevernet, at han ikke hadde de ressursene han trengte for å utføre deres oppdrag.

Da de startet facebookgruppen «Styrk Heimevernet!» i 2015 var debatten rundt Forsvaret nærmest ikke-eksisterende. Nå tror han debatten har hevet seg såpass at det kommer til å påvirke valget til høsten.
Christine Fagerbakke

Salamander er nedlagt

Stortinget har i tillegg vedtatt å legge ned Sjøheimevernet (SHV) innen 2020. Dette for å spare inn rundt 80 millioner på forsvarsbudsjettet. Innsatsstyrke Salamander ble lagt ned allerede i juni, og markerte slutten for nærmere 2.000 soldater.

Dersom man må redusere driftsutgifter ytterligere er det påpekt i landmaktutredningen at «det er mulig å redusere driftsutgifter ved å gjøre endringer i personellstrukturen.»

– Nå har vi ingenting å overvåke kysten med. Vi har mistet 150 fartøy og tusenvis av lommekjente mannskap langs hele kysten. Vi har etterlyst hvem som skal overta dette ansvaret, men vi har ikke fått noen svar, hevder Larsen.

– Hva er de direkte konsekvensene av å legge ned Sjøheimevernet?

– Det blir nærmest umulig for oss å sikre millionverdiene våre som Kollsnes, Sture og Mongstad. Vi kan støtte politiet, men vi kan ikke håndtere en trusselsituasjon uten SVH, mener Larsen.

Ifølge Norsk Pretoleum utgjorde eksportverdien av olje, gass og rørtransport i 2016 over 350 milliarder kroner. Dette er altså 47 prosent av den totale norske vareeksporten.

I slutten av juni ble Innsatsstyrke Salamander på Vestlandet lagt ned.
Jostein Hestdal/Forsvaret

Droner skal overta

Kapasiteten til Sjøheimevernet skal ifølge landmaktutredningen bli erstattet av blant annet droner. Resten av kapasiteten, som kystmeldepostene og dykkerkapasiteter, skal videreføres i landheimevernet inntil videre.

– Men hva kan egentlig dronene gjøre, utenom å overvåke og eliminere?

– Det er akkurat det, uten Heimevernet mister man alle virkemidlene mellom fred og full krig, sier Larsen og fortsetter:

– Det mest virksomme virkemiddelet mot hybrid krigføring er heimevernssoldater. Lokalkjente soldater som vet hva som er i området, og som kan danne seg et situasjonsbilde og overvåke, forklarer Larsen.

Avhengig av NATO

Larsen påpeker at et balansert forsvar må bestå av en marine, luftfartøy og bakkestyrker. Landmaktutredningen legger opp mot en modernisering av «utvekslingskonseptet». Løsningen tilsier at norske styrker skal kunne ramme fienden hardt, med langtrekkende våpen. Løsningen er innenfor retningen tidligere forsvarssjef Sverre Diesen jobbet for og krever store investeringer til høyteknologiske våpen.

– Det er som om man tror at soldater og et nasjonalt forsvar kan erstattes med høyteknologi. Det som nå har skjedd er at vi har sagt fra oss muligheten til å forsvare vår egen nasjon, sier Larsen bestemt.

– Så det du sier er at vi blir helt avhengig av støtten fra NATO?

– De fleste kjenner til artikkel fem, men artikkel tre sier at en betingelse for at NATO skal støtte oppom oss er at vi må ha vårt eget forsvar i orden. Om vi ikke har det mister vi retten til støtte ved en eventuell invasjon, forklarer Larsen.

Larsen tror at løsningen med at droner blant annet skal ta over for Sjøheimevernet eliminerer området mellom krig og fred.
Christine Fagerbakke

Løsning i morgen

Et fullverdig heimevern vil være spredd langs hele landet, og kan ikke tas ut med et rakettangrep. Han mener at å bygge opp HV-styrken er svaret på mange av problemene Landmaktutredningen nå trekker frem.

– Jeg mener det er enkelt å situasjonen vi nå har kommet i. Vi har 13.000 ferdigutdannede soldater som kan bli overført til HV i morgen, forklarer Larsen og fortsetter:

– Vi som har vært ute og sett hvordan geriljakriger fungerer vet at et heimevern spredd over hele landet kan gjøre livet til et rent helvete. Den avskrekkende effekten skal man ikke undervurdere. I tillegg må man inn og styrke hærens slagkraft.

– Hvorfor kommer ikke høytstående offiserer ut og forteller om denne situasjonen selv? Er lojaliteten overfor forsvarssjef og forsvarsminister så stor? Eller er ikke situasjonen så alvorlig?

– Å innrømme forhold, slik Raabye gjorde på den offentlige høringen kan være en karrièrestopper. Vi har alle blitt trent til å holde kjeft. I Forsvaret har man lojalitet overfor landet, men samtidig må vi si ifra og ikke være med å skjule elendighetene, innrømmer Larsen.

Larsen lover at «Styrk Heimevernet!» vil fortsette å sette et kritisk søkelys på utviklingen av Forsvaret i tiden fremover. Spesielt med det kommende valget.

I en e-post opplyser Forsvarsdepartementet og Forsvaret at ingen konklusjoner er trukket og at det fortsatt gjenstår mye arbeid med Landmaktutredningen.
Ane Olivie Oppheim / Forsvaret

– Ingen avgjørelser er tatt

I en e-post opplyser Forsvarsdepartementet og Forsvaret følgende: «Forsvarssjefen har presentert en statusrapport fra arbeidsgruppa for landmakten. Ingen konklusjoner er trukket, og det gjenstår fortsatt mye arbeid.

Rapporten reiser en rekke problemstillinger og viktige vurderinger av førstegangstjenesten, investeringer, kommandostruktur og reservestyrker.

I mandatet til landmaktutredningen er det lagt stor vekt på åpenhet og offentlig debatt. Statusrapporten er en viktig del av dette. Her gis det grundige beskrivelser av hvilke utfordringer landmakten står overfor, og det legges et solid grunnlag for diskusjon. Rapporten reiser en rekke problemstillinger og viktige vurderinger av førstegangstjenesten, investeringer, kommandostruktur og reservestyrker.

Det er ønskelig med en mest mulig åpen debatt om landmakten. Regjeringen vil legge frem en proposisjon for Stortinget i oktober. Foreløpig er ingen beslutninger er ennå tatt.»