Hedres for frivillig hobby

– Da jeg videresendte beskjeden til styret, ble alle litt sånn: Oi, hva skjer? Det er en ære og positiv anerkjennelse av det teamarbeidet alle her ute er med på. Vi er veldig heldige som har dyktige medarbeidere som er viktige for arbeidet vårt, sier Per J. Caspersen, om at Norsk Folkehjelp Askøy er blitt tildelt Frivilligprisen 2011.

Den relativt ferske lederen av Norsk Folkehjelp Askøy er ingen nykommer: I 1977 var han med på å starte opp sanitetsgruppen Han anslår at han har vært aktiv i Norsk Folkehjelp Askøy i et sted mellom ti og femten år til sammen, og legger igjen 55 timer i uken i snitt.

– Dette er hobbyen min, når jeg har fri fra jobben som ambulansesjåfør i Bergen.

En stolt gjeng
– Jeg ble stolt. Det viser at vi er blitt lagt merke til. At vi gjør positive ting som folk ser, sier Laila Bjørkhaug.

Hun er transportansvarlig, og står for det Caspersen betegner som en av de viktigste oppgavene til Norsk Folkehjelp Askøy, nemlig handlerunden.

– Her kjører vi eldre som har vanskelig for å handle, enten på grunn av kommunikasjon eller på grunn av mobilitet, sier han.

– Den betyr alt for brukerne. Vi hjelper også med å bære varene inn til kjøkkenet, legger Bjørkhaug til.

De forsøker å få til ukentlige ruter, men medgir at kapasitetsproblemer gjør at de enten ikke har nok sjåfører, eller ikke klarer å hjelpe brukere som ikke ligger innenfor de faste rutene deres.

– Vi ønsker flere folk, men det koster. Håpet er å få midler til å dekke opplæring av bussertifikat, mot å inngå bindingstid på at vedkommende kan kjøre handlerutene i ettertid, forteller Caspersen.

Per i dag har de mellom åtte og 10 faste brukere, og mellom tre-fire aktive sjåfører.

De unge er fremtiden
Tidligere hadde de 120 medlemmer, hvorav 20-30 var aktive.

– Nå har vi 201 medlemmer, og i hvert fall 30 aktive medlemmer, forteller Caspersen.

– Askøy er den avdelingen på Vestlandet som har økt mest, legger nestleder Hans-Jørgen Foss Iversen til.

Trolig skyldes den voldsomme økningen i medlemskapet 22. juli. I dagene som fulgte var det hvit- og grønnkledde mannskapet alltid til stede, alltid like synlige i bakgrunnen.

– Det som skjedde var en tragedie. Men vi føler at vi var der for å støtte folk, sier Caspersen.

– Var det en selvfølge at dere skulle være tilstede slik dere var i dagene etter 22. juli?

– Ja, jeg føler det. I og med at vi også hadde medlemmer av Norsk Folkehjelp på Utøya.

De forteller at ingen hadde sett for seg en slik situasjon. Ved beredskap ser de for seg at de trår til ved for eksempel en bussulykke.

– I begynnelsen visste ikke helsevesenet hva de skulle bruke oss til. Men vi hadde buss og folk, og stilte opp på eget initiativ, forteller Håkon Bjugn.

– Vi bryr oss, sier Iversen.

– Jeg tror det er noe av det viktigste. At vi voksne viser de unge at vi bryr oss, og at vi var tilstede, sier Bjugn, og legger til:

– For mange unge var det den første gangen de møtte så overveldende og tydelige følelser, som raseri, savn og sinne. Da er det viktig å ha tydelige voksne tilstede. Og for oss var det flott å se hvordan de unge tok vare på hverandre, jeg håper de fortsetter med dette.

Kort tid etter terroranslagene så Folkehjelpen på Askøy at det var mat, drikke og tilstedeværelse som skulle bli deres viktigste oppgave.

– Etter hvert ballet det seg bare mer og mer. Vår oppgave var å være tilstede, kjøre, være der for pårørende, trøste og gi klemmer, sier Bjugn.

Vil være til hjelp
For å få ting til å gå rundt økonomisk, tar de på seg sanitetsvakter ved større arrangementer, som under konserter, større arrangementer og ved nattåpent på Huset.

– Vi har håp om at vi kan være til hjelp for folk på Askøy. Nå prøver vi å få redningsgruppen opp igjen. Gruppen har lenge ligget brakk, men startet opp igjen for halvt år siden. Her satser vi på ungdommen, forteller Caspersen, og trekker frem Janniche Eichner og Julie Eriksen som medarbeiderne som jobber med de unge.

– Ungdomsgruppen består av rundt åtte ungdommer i alderen 13-30 år. For å være med på redningstjenester må man være 18.

Videre forteller han at sanitetsgruppen, med Ole Magnar Ulvund i spissen, til sammen har seks instruktører som jobber med å gi kompetanse i førstehjelp og sanitet.

– Jobber i det stille
Nå håper de at økningen i aktivitetene vil vedvare, og at flere vil få øynene opp for selv å gå inn i Norsk Folkehjelp.

– Vi håper å få ungdommen interessert i sanitets- og redningsarbeid, sier Caspersen.

– Og at flere vil se at vi er et supplement og alternativ til aktiviteter som musikk og idrett, legger Iversen til.

At Norsk Folkehjelp Askøy i år står som mottaker av Frivilligprisen, begrunnes med deres over femti års brede aktivitet på Askøy. I tillegg trekkes også deres innsats under 22. juli frem.

– Det er mange frivillige som gjør en kjempejobb på Askøy. Det er stas å bli valgt blant dem, Vi gjør ikke så mye av oss, men vi er tilstede, sier Iversen.

Det er Ulvund og Eichner som vil troppe opp på vegne av organisasjonen for å ta imot prisen. Selv er resten av mannskapet på jobb; de skal være sanitetsvakt under arrangementet.