Fagprat med kjendiskokk

Sonde Emil Wikum (19,5) er til vanlig kokkelæring hos Merenda på Nesttun, og om ett år er det tid for fagprøven. Men før den tid handler det om å få med seg så mye inspirasjon som overhodet mulig.

– For å få med deg mest mulig må du reise rundt der det skjer, sier Wikum.

– Er det nødvendig for å bli en god kokk?

– Det er sikkert ikke nødvendig å være alle steder. Men du bør få med deg det siste nye og det som skjer. Dessuten er det gøy å reise rundt omkring.

Fra potet til sjokolade
Gladmat festivalen er en årlig begivenhet i Stavanger og for Wikum var det uaktuelt å la begivenheten passere uten å være til stede. Isteden tok han med seg mamma, pappa og minstebroren på 11 år og reiste ned.

– Vi var der alle dagene. Jeg var der nede i fjor og kjente at jeg måtte ned i år også.  Jeg henter alltid ny inspirasjon og der nede er det mange forskjellige utstillere, spesiell produksjon og arrangementer med kjente folk i bransjen. Det går i alt fra poteter til sjokolade.

– Hvor mye penger bruker du på kokkelidenskapen?

– Mye penger, svarer Wikum, før han fortsetter:

– Det går penger til å reise, i tillegg kjøper jeg en del dyre råvarer for å teste ut nye ting, og så har jeg rundt 80-90 kokebøker.

Han forteller at kokebøkene er hamstret inn fra da han var yngre. 

– I tillegg kjøper jeg de siste nye til de store og interessante. Jeg kjøper de fleste kokebøkene til norske kjendiskokker som Eyvind Hellstrøm.

En bok = 22 kilogram
I tillegg forteller Wikum at han kjøper en god del utenlandske kokebøker.

– Jeg har den største og mest luksuriøse kokeboken som er laget. Den er så stor at den måtte være i fem bind og den veier 22 kilogram.  Det tok fire år å lage den, det er det største bokprosjektet på mat.

– Bruker du kokebøkene eller er det bare stilig å ha dem?

– Jeg åpner dem, men ikke for å lage retter. Jeg blar igjennom bøkene for å se nye ting og få ideer til hva vi kan gjøre. Jeg blar nok i en bok for dagen.

Han trives som kokkelæring.

– Jeg får gjøre så mye forskjellig. Vi samarbeider med en gård i Eikefjord. Når folk er der og fisker i laksesesongen er vi der og lager mat. Nå skal vi partere hjort og griser.

Hva som skjer etter fagprøven vil han ikke spekulere i, men en hverdag kokk står i hvert fall på menyen.

– Jeg får se hva som skjer, tilfeldigheter spiller ofte inn. Men målet er å være kokk.