Ivar Austlid fra Kjerrgarden jobber som anestesilege og arbeider for tiden i en operasjonsstue i Kodok, i Sør-Sudan.
Landet er et av mange i Øst-Afrika hvor befolkningen står overfor den største humanitære krisen siden 1945. Langvarig tørke og konflikter gjør at omtrent 20 millioner mennesker i området er truet av hungersnød.
Trenger næring
Selv om han ikke jobber direkte med det humanitære arbeidet ute blant sivilbefolkningen, merker de underernæringen også inne i operasjonssalen.
– Vi ser for det meste krigsskader fra både skudd og eksplosjoner, så vårt fokus er litt annerledes. Men vi ser at mange som kommer inn er underernært, sier Austlid og forklarer:
– Dersom man blir skutt og får et sår i beinet skal huden, musklene og skjelettet gro. Da trenger man et godt immunsystem, høy blodprosent, mineraler, proteiner og mye energi. Vi ser generelt sett at hemoglobinet i blodet er for lavt og at immunforsvaret er dårlig.
Reisevant
Austlid forteller at dette er den åttende lignende turen han legger bak seg. Den erfarne anestesilegen har jobbet mye med akuttmedisin, og har blant annet ti års erfaring som overlege fra luftambulansen.
I dag jobber han for Sjøforsvaret hvor han underviser sanitetspersonell, er ansvarlig anestesilege ved Privathospitalet i Bergen.
I perioder reiser han for å arbeide med Røde Kors.
– Barna mine er blitt såpass store nå at jeg har mulighet til å reise mer, sier Austlid.
Kommandør Vilhelm Koefoed, sjef for saniteten i Sjøforsvaret, er strålende fornøyd med å ha Austlid med på laget, og beskriver ham som oppfinnsom, entusiastisk, med høy arbeidskapasitet.
– Han har han en iver og glød for det han gjør som vi prøver å utnytte til det ytterste, sier Koefoed.
Han er helt klar på at erfaringene Austlid får med seg fra arbeidet med Røde Kors gagner sanitetsopplæringen i Sjøforsvaret.
– En skrivebordsdoktor ville ikke fungere like godt i denne stillingen, så han er absolutt en ressursperson.
Trygghet
Som når han drar ut med Forsvaret, så overlater han de store tankene rundt sin egen trygghet til de som arbeider med sikkerheten rundt legene.
– Vi har egne sikkerhetsprosedyrer, og vi har egne steder vi kan og ikke kan dra, forklarer Austlid, og fortsetter:
– Røde Kors har et prinsipp om at det skal være garanti fra begge parter før vi drar inn i et område. Om vi ikke føler det er trygt vil vi trekke oss ut.
Reisen inn i Kodok da han ankom for to måneder siden ble blant annet utsatt på grunn av kamper i området. Tross for at de også hører skudd fra området rundt sykehuset har de aldri opplevd nærkontakt med kamp.
Stedene setter spor
Når AV prater med ham på telefon høres cubanske rytmer i bakgrunnen. Den internasjonale gruppen med leger og kirurger har vært gjennom seks operasjoner den dagen.
– Vi sitter her og slapper av utenfor stråhyttene våre som er laget av møkk, forteller Austlid muntert.
De bor sammen, spiser sammen og lever sammen. Når alarmen går beskriver Austlid det som at innsatsen og engasjementet fra hver enkelt smitter over på hverandre og gir mer energi.
Stemningen i leiren er lett, men erfaringene har satt spor. Han drar frem den enorme forskjellen mellom fattige i slummen i Soweto og de moderne skyskraperne i Sør-Afrika. Den ekstreme fattigdommen i Somalia hvor mange lever fra hånd til munn.
– Vi har både gode og dårlige erfaringer. Da jeg var i Nepal etter det store jordskjelvet var vi blant annet ute og jogget annenhver dag for å holde formen. Noen dager ble vi omringet av barføtte barn som løp ved siden av oss. De var ikke andpustne en gang. For et sprekt og flott folk, erindrer Austlid.
Til slutt drar han frem arbeidet han sammen med annet sanitetspersonell fra Forsvaret utførte på Siem Pilot. På den verste dagen var det 8000 flyktninger ute på havet.
– Det var en sterk opplevelse, sier legen.
Fra Askøy-verft til Middelhavsoperasjon
Containere utsetter reisen til Middelhavet
Grensepatruljen endelig rustet for redningsoppdrag
Mottar sin første briefing før operasjon-Triton
Meningsfylte operasjoner
Han har selv spurt seg hvorfor han reiser ut og forklarer at arbeidet han gjør blant annet i Sør-Sudan er veldig meningsfylt.
– Her nede er det mer primitivt og arbeidet vi gjør er ikke bare livreddende for mennesket vi har foran oss. Om vi får pasienten hjem igjen vil vi redde en forsørger, og dermed en hel familie. Det gjør hver eneste operasjon veldig meningsfylt, konkluderer Austlid.
– Samtidig er det jo veldig spennende å både reise og kunne bruke den høyteknologiske erfaringen under primitive forhold. Min oppgave er å holde pasientene i live før, under og etter operasjonene, oppsummerer han raskt.
Samtidig tror han at ved å reise og arbeide som han gjør får han et annerledes innblikk i samfunnet.
– Her er vi rett i hjertet av Sør-Sudan. Vi har med oss lokale folk som snakker språket og arbeider tett på lokalsamfunnet. Det gir en helt annen opplevelse enn å reise hit som turist, forklarer Austlid.
Må ha god støtte
Å dra ut og arbeide på samme måte som Austlid har gjort tror han ikke er for alle, men dersom man har lyst er det ikke noe grunn til å holde tilbake.
– Det viktigste er at det ikke kun kan være du selv som har lyst. Det må være støtte fra alle de du er glad i, sier Austlid og viser spesielt til jentene sine.
– Jeg hadde ikke klart dette uten støtten fra de jeg er glad i hjemme. Det hadde blitt for tøft. Når de sier at de er stolt over arbeidet jeg gjør gir det ekstra styrke, konkluderer han.
Samtidig tror han det er viktig å være en positiv person man kan omgås med. Uansett om man bor i en stråhytte eller i en lugar på et krigsskip.
– Om du ikke kan tenke deg å bo tett på andre, fremmede mennesker en måneds tid blir det vanskelig, fortsetter han.
Med alt annet satt til side tror Austlid noe av det viktigste han har lært er å sette pris på øyeblikkene og ikke bli oppslukt av det materialistiske. Til og med trivialiteter som det å kunne trekke ned etter han har vært på toalettet og sove i en myk seng har han begynt å sette høyere enn før. Men det stopper han ikke fra å reise ut på neste oppdrag, til neste land, til neste operasjonsstue.
Kamp for uavhengighet
– Sør-Sudan har kjempet en lang kamp for uavhengighet fra Sudan i nord. I 2011 kunne de endelig feire selvstendigheten som et nytt land, sier Anne Kirsti Vartdal, rapportering- og kommunikasjonskoordinator for Afrika, Norges Røde Kors.
I dag bor det rundt elleve millioner mennesker i Sør-Sudan. Høsten 2013 røk to av landets største folkegrupper, nuerne og dinkaene uklar, noe som førte til kamper flere steder i landet.
I ettertid har mange hundre tusen flyktet til leire i nabolandene, og mange bor også i leire rundt om i landet.
– Røde Kors og andre humanitære organisasjoner fikk enorme oppgaver etter dette. Sør-Sudan Røde Kors har bygd opp sin organisasjon gjennom de siste årene, sier Vartdal, og fortsetter:
– Norges Røde Kors støtter både lokale helseprogrammer og førstehjelpsopplæring.
I tillegg har den Internasjonale Røde Kors-komiteen, som har et spesielt mandat til å jobbe i konfliktområder, en stor humanitær operasjon. Blant annet har de bygd om en helsestasjonen i Kodok til et sykehus, som er sykehuset Ivar Austlid nå jobber på.