På 80-tallet giftet Håkon Bjugn seg inni Juletreskogen på Åsebø, på Askøy. Siden den gang har han plantet og dyrket trær i alle farger og fasonger samtidig som han gikk i skole hos foregangsmannen og skogreisingslederen på Askøy, Bjørn Aasebø. Han startet juletreskogen allerede på 60-tallet.

– Jeg har hatt en veldig god læremester, påpeker Bjugn.

Men tidene har forandret seg siden norsk gran prydet stuene i de tusen hjem. I dag kjøper de som fremdeles vil ha levende trær edelgran, som utgjør over 90 prosent av tretypene han selger.

– Det er mange som også kjøper miljøfiendtlige plasttrær. At det har påvirket bransjen kan jeg ikke legge skjul på, legger han raskt til.

Les også:

Les også:

Stump: I motsetning til løvtrærne vokser ikke granene opp igjen etter de har blitt felt. Det er derfor en del stumper i hele juletreskogen og folk ferdes på eget ansvar.

Må sage selvFlere generasjoner kommer på besøk i Juletreskogen før jul. Hos Bjugn må alle trær sages ned selv, og han syntes det er spesielt gøy at de som en gang var yngst er de som nå møter opp med egne familier.

– Dette er en veldig fin juletradisjon, påstår Bjugn.

Mange av kundene hans syntes det er spesielt positivt å kunne si at de har hentet og valgt ut treet i Juletreskogen sammen. Sagene henger klar på rad og rekke, og som oftest er det ild i bålpannen foran campingvognen, eller hovedkontoret, om du vil. På dager med mange kunder er det også fullt liv i gapahuken som er plassert inne i skogen.

 Hjorten og jeg har en avtale. De får beite her mot at jeg får kjøtt på høsten.

Håkon Bjugn

Beitedyr: Hjorten forsyner seg grovt på eiendommen til Bjugn på Åsebø. Spesielt toppene på juletrærne får gjennomgå. Trærne vokser ikke nødvendigvis ut en ny topp, så han prøver å lure treet med å binde det opp.

Planter to tusen trær

Hvert år planter Bjugn et sted mellom tusen og to tusen juletrær over 40 mål. I snitt har han 800 trær per mål. Men 35 prosent av dem vil aldri kunne bli solgt. Enten er ikke trærne av god nok kvalitet, eller så har hjorten tatt seg litt for godt til rette.– Hjorten spiser knoppene og bukkene kan klø seg langs stammen, forklarer Bjugn og viser frem et tre som har endt opp som kløstativ.

Treet får stå og bukken bruker det samme treet når han returnerer. På den måten slipper han lignende skader på andre trær, samtidig som hjorten fortsetter å leve i sitt juletremekka.

– Hjorten og jeg har en avtale. De får beite her mot at jeg får kjøtt på høsten, sier han lurt.

Les også:

Et halvt årsverk

Bjugn estimerer at driften av Juletreskogen tar et halvt årsverk med arbeidstimer. Selv er han elektriker og prosjektleder. Det går ikke å leve av trærne i Juletreskogen.

– De to siste ukene før jul drar jeg på campingferie. Da tilbringer jeg hele dagen her i Juletreskogen. Når det ikke er kunder leser jeg kanskje en bok eller surfer på nettet, sier Bjugn.

Dermed bærer det rett tilbake i ordinær arbeid gjennom romjulen.

Vi kan ikke la all skog bli utskog.

Håkon Bjugn

Norsk gran: Da Bjugn startet med juletrær var det norsk gran som var den vanligste juletresorten. I dag velger de fleste edelgran, som skal være mer holdbar når man tar dem inn i stuen.

100 år til neste gangDet kreves det mye å holde Juletreskogen ved like, på lik linje med annet jordbruksareal.

– Landet vokser igjen, spesielt på steder hvor det en gang har vært aktivt jordbruk, sier Bjugn.

Dyrking går ifølge «Juletrekongen» alltid i sykluser. Skogen har en spesielt lang syklus.

– Vi hugget her for litt siden, og det kommer til å ta opp mot fem år før det blir grønt igjen, forklarer Bjugn, som påpeker at det vil gå opp mot 100 år før neste hogst vil finne sted.

– Vi kan ikke la all skog bli utskog, legger han kort til.

Følg Askøyværingen på Facebook!