Da NM i brass ble stiftet i 1979, var Eikanger-Bjørsvik selvsagt på plass. To år senere vant korpset fra Nordhordland sitt første NM.
Siden er det blitt 15 NM-seire, to EM-seire, fem EM-sølv — og da hele Norge var i OL-rus i 1994, var Eikanger-Bjørsvik selvsagt med - som offisiell OL-korps.
Er det rart at Eikanger-Bjørsvik er drømmekorpset for aspirerende musikanter i Norge?
Les også:
Askøykorps med god tro på NM
Askøytalenter. Høsten 2015 inntok to unge askøymusikere elitekorpset; Lars Otto Torsvik (19) og Tyra-Andrea Sture (17), som spiller henholdsvis euphonium og kornett. Det i tillegg til askøyværingene Martin Steinseide på slagverk og Reid Gilje som korpsets faste dirigent.
Lars Otto smiler forlegent og oppriktig glad på samme tid når han skal beskrive hvordan det er å spille i elitekorpset.– Det er en slags drøm. Dette er drømmekorpset du gjerne vil spille med, men som du ikke tror vil være mulig, sier Hetlevik-gutten om sin deltakelse i korpset, og forklarer:
– Altså; et korps har 30 musikanter, og når det gjelder euphonium er det bare to plasser. Og dette korpset vil jo ha de aller beste.
– Jeg har drømt om Eikanger-Bjørsvik siden jeg begynte å spille. De var — og er fortsatt heltene mine. Å få spille med dem - ja, da er du god, på en måte, sier Sture, og avslører at da dokumentarserien «Korpsfiksert» gikk på NRK i 2013, slukte hun absolutt alle episodene.
Øve gjør du hjemme. Torsvik, som tidligere har spilt for Askøy Brass Band og Kleppe Musikklag, forteller om en mentalitet som er annerledes.– Du kan ikke komme på øving uten å ha øvd på forhånd, mener Torsvik, og utdyper:
– Du må spille det som står i notene — så enkelt som det høres ut. Men det ligger mye i detaljene, i løp og styrkegrad, fraseringer og bue, og klang. Du kan ikke komme på en øving og øve der - du må ha øvd hjemme, så du slipper å fikse på de tingene du kan fikse på selv hjemme.
Eikanger-Bjørsvik er et korps som er svært bevisst på at de er et elitekorps.
– Du merker at de vil være et ledende korps. Det stilles krav og forventninger, sier Sture, som også har spilt i Kleppe, og føyer fort til:
– På en positiv måte. Selvsagt vil alle korps nå lengst mulig, men det er en forskjell i Eikanger-Bjørsvik.
– Alle vil være så bra som mulig, men med Eikanger-Bjørsvik må du øve mer på noter og alt - det er mer å gjøre, bemerker Torsvik.
Du må spille det som står i notene - så enkelt som det høres ut. Men det ligger mye i detaljene, i løp og styrkegrad, fraseringer og bue, og klang.
Lars Otto Torsvik
Unge. Lars Otto Torsvik tok fatt på korpskarrieren da han var syv år. Det var ingen vei utenom, når hele familien spilte.
– Det var aldri noe spørsmål. Det var helt naturlig å begynne i korps.
Han slår fast at det var et stort fortrinn å ha en korpsfamilie.
– Da har du noen som hjelper deg når du lurer på noe, og når du lærer mye når du er ung, er det god læring. Da blir utviklingen gjerne kjempestor, mener Torsvik.
17-årige Sture startet på sin side da hun var ni år gammel. Da var hun litt «gammel».
– Jeg begynte fordi alle vennene mine spilte i korps, og det var populært. Og det gjorde ikke mye å begynne senere enn de andre, sier hun.
Torsvik spilte for første gang i Eikanger-Bjørsvik da han selv var 17 og skulle steppe inn som vikar.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få spille i Eikanger-Bjørsvik som 17-åring, sier han og smiler bredt.
Men ung alder til tross, han mener dette er den beste alderen å begynne i et elitekorps på.
– Når du er 17-18 år gammel har du gode utviklingsmuligheter. Hvis du er vant til å spille på en måte, kan det være vanskelig å spille på den måten Eikanger-Bjørsvik ønsker du skal spille, sier Torsvik.
Nådd langt.Korpsets faste dirigent og askøyværing Reid Gilje forteller at de unge nykommerne gjør en fin jobb i korpset.– De er jo veldig talentfulle ungdommer som har nådd langt i ung alder. Det er klart at du må være både talentfull og dyktig for å klare å utøve på det nivået Eikanger-Bjørsvik er på, og det klarer de begge fint, sier dirigentnestoren.
Gilje forklarer videre at for å være del av Eikanger-Bjørsvik er en avhengig av at musikantene utøver maksimalt, både i øving og i konkurransesituasjoner.
– Når de er på det nivået, begynner de å nærme seg profesjonelt nivå. Begge to er flotte personligheter som tidlig har fått følelse av hva som må til for å virkelig bli god på et instrument.
Jeg er blitt mer opptatt av å spille ordentlig. Det høres banalt ut, men bare det å følge styrkegraden på notene, og kunne alle løpene — er noe jeg ikke gjorde før Eikanger-Bjørsvik. Du tror kanskje at du gjør det, men merker ikke selv at det ikke er tilfelle.
Lars Otto Torsvik
Ny musikalsk innsikt. Selv mener Torsvik at han spiller på en helt annen måte før og etter Eikanger-Bjørsvik.
– Jeg er blitt mer opptatt av å spille ordentlig. Det høres banalt ut, men bare det å følge styrkegraden på notene, og kunne alle løpene - er noe jeg ikke gjorde før Eikanger-Bjørsvik. Du tror kanskje at du gjør det, men merker ikke selv at det ikke er tilfelle.
Og NM denne helgen? Torsvik gleder seg.
– Tenk å spille for en fullsatt sal i Grieghallen! Det blir gøy, sier Torsvik.
– Jeg er klar! Det blir en skikkelig positiv opplevelse. Jeg kommer nok til å ha sommerfugler i magen, men det skal gå bra, sier Sture selvsikkert.
Og de andre askøykorpsene? Selvsagt blir de også heiet på.
– Jeg heier selvsagt på Kleppe og Askøy Brass Band, og så har jeg familie som spiller i Follesø, og er selv fra Hetlevik, sier Torsvik med et lurt smil.
Les også:
Reid Gilje - endelig voksen?
Les også: