Mariann Kvarme vokste opp på 80-tallet — miljøbevegelsens storhetstid. Tiåret der alle barn og unge visste hva ozon-laget var, og hva som var i ferd med å skje med det. Bellona ble etablert, og barn ble kjent med Blekkulf, miljøvern og forurensing.

Tiåret var med på å utforme ideologien til unge Kvarme, opprinnelig vossing og oppvokst i Gjøvik i de viktige ungdomsårene. Siden hun alltid har vært glad i å lage mat, ble også interessen for hva vi putter av mat i vår kropp en naturlig forlengelse av engasjementet.

– Miljøbevisstheten er noe som er grunnleggende i meg, nesten som en leveregel, sier hun om sin overbevisning.

Gründer: Mariann Kvarme har siden starten i 2013 nytt god medvind med Bakstehuset. Foto: Anne Jo Lexander

Askøy, 2012: Mariann Kvarme grublet lenge på hvordan hun best mulig kunne ivareta sin økologiske idealisme, kombinert med ønsket om sin egen arbeidsplass i nærheten av hjemmet.– Hvordan kan jeg skape noe som ville vært gøy å jobbe med, samtidig som jeg kan få alt til å gå opp i hverdagen med barn og hus, spurte hun seg selv.

Hun snuste på Kleppestø, men endte opp i sin egen hage. I desember 2013 ble Bakstehuset på Ask offisielt åpnet, i det vesle uthuset i hagen.

Hvordan kan jeg skape noe som ville vært gøy å jobbe med, samtidig som jeg kan få alt til å gå opp i hverdagen med barn og hus.

Mariann Kvarme

Ingen novise. Kvarme var bare 22 år da hun og to til startet opp Godt Brød i 1995. – Forskjellen fra den gangen, og nå med bakstehuset, er at nå har jeg alt ansvaret alene. Og så hadde jeg ikke barn den gangen.

Kvarme smiler tørt. Legger til at hun heller ikke hadde mye erfaring den gangen.

– Men vi hadde ideologien vår, og var heldige — dette var i starten av den økologiske bølgen. Vi var på rett sted til rett tid, mener Kvarme.

Den økologiske bølgen tok så smått av mot slutten av 90-tallet. Godt Brød lever godt den dag i dag, med bakerier i alle de store, norske byene.

Og når Kvarme nå er alene om Bakstehuset, er det hun som må tenke på alt. Tankene kretser seg rundt markedsføring døgnet rundt. Blikket saumfarer hyllene og kurvene; er nok varer satt ut til enhver tid?

Jeg hadde egentlig ikke trodd vi skulle bli noe mer enn et bakeri for bygden.

Mariann Kvarme

Mer enn et bygdebakeri. Fra aller første stund ble Bakstehuset på Ask en suksess målt i popularitet. Folk valfartet til den koselige hagen med nedgravd trampoline og hønsehus på høyden på Ask, den vesle bygden på østsiden av Askøy med om lag 700 innbyggere.

– Det er tydelig at Bakstehuset fyller et tomrom. Jeg hadde egentlig ikke trodd vi skulle bli noe mer enn et bakeri for bygden. Men det viser seg at folk kommer fra hele Askøy og Bergen for å handle her.

Kvarme funderer på om det har noe med bygdefølelsen å gjøre. At folk som besøker Bakstehuset er på jakt etter en helhetlig opplevelse, av følelsen av å komme ut på landet kombinert med god og ren mat.

Barna er ofte med og hjelper bak disken. Her trår Andreas til under Hanevikdagen.
Anne Jo Lexander

60 prosent? I forkant av åpningen så hun for seg at hun skulle jobbe 60 prosent. Den tanken varte ikke lenge.I dag er det 2,6 årsverk som er involvert i bakeriet. Det inkludert familiens bidrag — familiens to eldste er ofte å finne bak disken i bakeriet i helgene, og ektemannen er fyringsmester for den svære steinovnen – som han også har konstruert og bygget. I tillegg har Kvarme ansatt en ekspeditør for å kunne konsentrere seg om bakingen, og har dette halvåret en tysk bakerhospitant hos seg. Og det har sine fordeler og ulemper å ha arbeidsplassen sin femten skritt unna døren.

– Det er på godt og vondt, bekrefter hun.

Ja, hun slipper å bruke tid i rushtrafikken til og fra jobb. Samtidig: Den vesle avstanden gjør det for vanskelig å forlate bakeriet – du er jo ikke langt unna.

– Det blir fort mange timer på jobb. Samtidig er jeg veldig tilgjengelig for barna hvis det skulle være noe.

Ikke inngå kompromisser eller ta snarveier.

Mariann Kvarme

Rendyrk konseptet. Et nøkkelord bak suksessen så langt, er å være genuin, mener Kvarme.

– Rendyrk konseptet, gjør noe genuint. Ikke inngå kompromisser eller ta snarveier. For min del betyr det: Økologisk og ren mat som smaker godt, og som holder jevn, høy kvalitet. At hele konseptet er gjennomført, tror jeg er suksessfaktoren vår.

Og ikke la deg lure av de koselige omgivelsene til Bakstehuset. Dette er ingen «kosejobb».

–  Å bake brød krever et høyt tempo, og er et veldig hardt, fysisk arbeid, forteller Kvarme.

En normal bakeøkt består av mellom 80 og 150 brød. Ved spesielle anledninger bakes det helt til steinovnen er for kald til å brukes.

Arbeidsdagen består av minst ti timers jobbing – og så kommer papirarbeidet etterpå. De dagene bakeriet har stengt, baker Mariann andre varer som skal fylle hyllene, som müsli, konfekt og knekkebrød.

Å starte for deg selv krever mye arbeidsinnsats, konstaterer Kvarme.

Som ikke har tenkt å gi seg med det første – under årets Hanevikdag ble den splitter nye doningen til Bakstehuset kjørt frem. Eller – ny og ny – det er en «food truck» av typen Citröen HZ, årgang 1979. Den har mannen Ivar mekket på i ledige stunder, og panelet på den ene siden har lemmer som åpnes og avslører en salgsdisk.

Foreløpig insisterer Kvarme på at matvognen ikke har noe spesiell formål, men utenom Hanevikdagen, er den blitt observert på Kleppestø kai, og en skal ikke se bort fra at doningen med tid og stunder vil bringe Bakstehuset ut til flere kunder utenfor Ask.