Kjell Arne Kjærgård er vokalist i Father of a Thousand Kids, et av de lokale bandene som blir å finne på scenen på Kleppestø kai søndag 17. september.

– Hei! Hvordan står det til?

– Veldig bra! Nå har jeg akkurat spent på meg sønnen min på to år bak på ryggen. Vi skal opp til fjellet.

– Åh, hvilket fjell?

– Fløyen. Og vi skal ikke ta banen, det blir for enkelt. Vi håper bare å få oss litt frisk luft.

– Har det vært mange turer så langt i sommer?

– Ikke masse, jeg begynte på ferien min på mandag. Men det blir nok noen fremover. Vi er midt i en flyttefase nå forresten, det er perfekt timing.

– Åh?

– Ja, vi skal flytte tilbake til Askøy, så slipper vi å stresse tilbake når broen er stengt under sykkel-VM.

– Hvor hen da?

– Ask. Fedrene returnerer! Sånn er det når du får deg familie. Ja, se på den du, stor, stor båt.

(Askøyværingen antar Kjell Arne her snakker til sønnen sin, og ikke til Askøyværingen)

– Så hvordan tror du det blir å spille for sykkel-VM?

– Det blir nok hyggelig. Vi risikerer at det blir masse folk der, det er jo selve åpningsetappen. Det blir et kort og intensivt sett, 20–30 minutter, så vi må bare kjøre på. Kanskje får vi sydd inn litt sykkelrelatert også. Uten at vi skal røpe hva det blir. Så kan dere lure på hva det blir!

– Ja, nå kommer vi til å bruke resten av sommeren til å gruble over hva det kan være.

– Hehe. Ja, og Roger i bandet, han er faktisk innehaver av komplett kjøreutstyr. Sykkeltights, racersykkel... han er sykkelalibiet vårt!

– Kommer han til å stille på scenen ikledd sykkelantrekket sitt?

– Ja, vi håper det...jo, det regner vi med at han gjør! Ellers jobber vi med en ny plate nå, så kanskje det blir en ny låt til sykkel-VM. Hvis ikke, blir det gamle hits.

– Dette oppdraget gir dere kanskje det største publikummet dere har hatt så langt. Tror du dere nå blir «oppdaga»?

– For å være litt nøktern, kanskje vi får nye tilhengere, men...tja... sykkel-VM er ikke akkurat det største forumet for musikk. Jeg tror ikke vi kommer til å bli nedringt av festivaler som vil booke oss, men du vet jo aldri. Det blir en stor eksponering, så alt kan skje. Du vil til båten du, en annen dag!

(Askøyværingen antar at Kjell Arne her snakker med sønnen sin igjen, som er ivrig på å dra på tur i stedet for å høre pappa snakke i telefonen, så vi takket for oss her.)