NB: For å se bildeserien: Trykk på det store bildet og bla deg gjennom med pilene.

Tradisjonen tro ble det flaggheising med påfølgende 17. mai-frokost i Erdal kirke.

– Det er kjekt å kunne samles til en helhetlig dag, påpeker Inger Hjortland.

Frokostvertinnene: Inger Hjortland (t.v.) og Bodil Birkenes forteller at det stadig kommer flere og flere til frokosten for hvert år som går. I år telte de om lag 65, og måtte skynde seg å finne frem flere bord og stoler.
Anne Jo Lexander

Siden 2008 har hun og Bodil Birkenes gjort starten på 17. mai myk for de oppmøtte, med flaggheising utenfor kirken til skolekorpsets toner, før alle samles til frokost. Deretter bærer det videre til gudstjeneste, 17. mai-tog, og så fortsetter Erdal-feiringen på barneskolen ikke langt unna kirken.

Hjelper til: På 17. mai pleier jeg å stå i bodene og hjelpe til med å selge ting, forteller Hedda Thorsen (10 1/2).
Anne Jo Lexander

Gledet seg siden 1. mai

Hedda Thorsen (10 1/2) forteller at hun har gledet seg til nasjonaldagen helt siden 1. mai.

– Da kan vi leke og tenke på at vi har det ganske bra, sier hun, og legger til:

– Det beste er at vi kan kose oss og synge sanger.

– Hva er det morsomste med 17. mai?

Hedda lyser opp:

– Lykkehjulet! Du kan velge en brikke, og hvis hjulet kommer på det samme som det navnet som står på brikken din, vinner du en leke!

Drillpiker: Mia Riisnes og Maiken Stensrud Halland ønsker seg flere drillvenner.
Anne Jo Lexander

Ønske: Drillinstruktør

Mia Riisnes (12, snart 13) og Maiken Stensrud Halland (9, snart 10) forteller at de elsker å være i korpsdrillen. Og mens sistnevnte får treårsmedaljen sin senere på 17. mai, håper førstnevnte å få sin første medalje.

Men det aller beste med å være del av korpsdrillen, er vennskapet.

– Vi er en drillvennegjeng, sier Maiken, og forteller at de har drillere helt fra tredje til syvendeklasse.

Men selv om de to drillerne elsker korpsdrillen og vennene, skulle de ønske de var flere.

– Vi er... syv... åtte med instruktøren, teller Mia.

– Det er mangel på trenere, så vi ønsker oss instruktører, legger Therese Hammouchi til.

Hun forteller at de var dobbelt så mange før instruktørmangelen slo inn.

– Vi koser oss mye på treningene, de er gøye, fastslår Mia.

– Og det aller beste er å vinne medaljer for skolen, skyter Maiken inn.

Følg Askøyværingen på Facebook!