Etter 12 års kamp er Monica og Rune foreldre:

– Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake. Jeg ville jo ikke skremme den stakkars gutten vår

  • Pappa og mamma Berland: Tolv års lengsel er ved veis ende. Rune og Monica Berland har i Adrian Moses oppfylt sin drøm om å bli foreldre. Fordi adopsjonsprosessen ikke er helt fullendt ennå, har de ikke lov til å vise bilder av sønnen sin.

    FOTO: PRIVAT

Det hender Monica Eilertsen Berland må klype seg i armen. Hvordan er det mulig å ha det så bra?

Etter å ha kjempet for å realisere drømmen om et barn i mer enn tolv år, og til slutt måttet flytte 7500 kilometer, er det kanskje ikke så rart at Monica og Rune Berland endelig kan senke skuldrene i herskapshuset i Nairobi, Kenya. Skjønt - senke skuldrene?

– Det er full fart hele dagen med ham, det er tydelig at vi har fått en gutt, humrer pappa Rune Berland om den 16 måneder gamle sønnen.

– Han er en veldig glad, fornøyd og utrolig nysgjerrig liten gutt. Og så er han alltid smilende, beskriver Monica, før den nybakte mammaen lattermildt legger til:

– Og sta. Veldig sta! Men det er bare kjekt, det viser at det er futt i ham når han holder oss i aktivitet hele dagen.

Les også

For to uker siden fikk Monica og Rune Berland vite at de er blitt foreldre til et 15 måneder gammelt barn. Førstkommende lørdag flytter de til Kenya for å treffe sønnen sin. Tolv års kamp er straks over.

Midt i kundemøtet får Monica Eilertsen Berland telefonen som snur opp ned på livet hennes

En adopsjonsprosess kan vare fra halvannet til åtte år. Skjebnen ville at det skulle ta tolv år før ekteparet Berland fikk sin skatt.

 

Det aller første møtet. Paret fikk treffe Adrian Moses, som sønnen heter, bare dager etter at de landet i Nairobi.

Onsdag den 25. februar fløy Monica og Rune ut til landsbyen der barnehjemmet lå, et par timer unna Nairobi. I et lite kontorrom, omgitt av barnehjemsstyreren, sosialarbeideren, sjåføren og to av pleierne på hjemmet, fikk mamma Monica og pappa Rune det aller første, virkelige møtet med sønnen sin.

– Hele reisen ut hadde jeg sommerfugler i magen, forteller Monica.

Tusen tanker surret rundt i hodet. Hvordan ville han reagere når han så dem? Ville han ta imot dem, eller avvise dem totalt? Ville hun klare å holde tårene tilbake?

Jeg ville jo ikke skremme ham. Å se en voksen gråte når de ser deg, uten at du forstår hvorfor - det kunne påvirke ham.
Monica Eilertsen Berland

– Jeg ville jo ikke skremme ham. Å se en voksen gråte når de ser deg, uten at du forstår hvorfor - det kunne påvirke ham, forklarer Monica.

Øyeblikket en nyvekket Adrian Moses ble båret inn rommet til de ventende foreldrene, beskriver hun som utrolig.

– Det veltet opp en masse følelser da jeg fikk se den nydelige gutten.

Mens Monica kjempet mot tårene, rant de fritt hos gutten. Å bli vekket opp midt i hvilestunden, og så båret inn et rom med flere fremmede mennesker kunne nok fortone seg litt vel merkelig og smått skummelt for en liten guttunge.

– Han skjønte nok at noe rart skjedde med så mange voksne rundt seg, stakkars! Det må ha virket voldsomt for ham. Da ble jeg mer sånn: Åh, stakkars gutten min, sier Monica, og ler.

Les også

Det blir en emosjonell stund i studio når Rune og Monica Berland forteller om sin egen historie.

Hør den følelsesladde historien til Monica og Rune

Lørdag flytter Monica og Rune Berland til Kenya for å møte sin sønn for aller første gang.

 

I bakgrunnen, mens Askøyværingen intervjuer ekteparet Berland over telefon om inntrykkene så langt, kan en liten pjokk høres. Hovedpersonen virker mer opptatt av å leke og å utforske omgivelsene rundt seg.

Han pludrer i vei, hamrer urytmisk på leker og lokker frem ulike lyder fra lekene. Innimellom får han oppmuntrende utsagn som «Henne skal du Adrian?», «Oiii!» og «Ja? Vil du si hei?» når Adrian Moses tydeligvis synes mamma har hatt oppmerksomheten vendt mot telefonen lenge nok.

– Han er en skikkelig fin gutt, så glad, og så fornøyd, sukker Monica drømmende, og forteller om tre fantastiske uker så langt.

– Det har gått over all forventning. At vi alle var syke den første tiden, tror jeg hjalp, ler hun.

Den aller første uken på barnehjemmet var nemlig preget av to stykker influensautslåtte voksne og ett stykk feberherjet barn. Et mareritt, undrer undertegnede, men Monica er overbevist om at sykdommen fremskyndet prosessen med å knytte bånd.

Jeg ser på Adrian og håper han skal få en fin, god oppvekst med alle muligheter åpne akkurat som alle andre, og en trygg familie.
Rune Berland

– Vi gikk rundt og bar på ham halve dagen når vi fikk ham, fra han stod opp om morgen til han skulle legge seg. Etter halvannen dag fikk vi lov til å ha ham inne hos oss hele tiden, og etter to dager ville han ikke forlate oss. Det var en helt fantastisk følelse, forteller Monica kry.

– Jeg ser på Adrian og håper han skal få en fin, god oppvekst med alle muligheter åpne akkurat som alle andre, og en trygg familie, sier Rune, og legger til:

– Å kunne bli kalt pappa nå er en drøm som har gått i oppfyllelse.

Paret har holdt venner og kjente oppdatert om adopsjonsprosessen gjennom Monicas blogg, «Mammadrømmen - den lange reisen». Fortsettelsen på Kenya-eventyret blir selvsagt også delt der:

«De første nettene ble det ikke mye søvn da han var pottetett og hostet og mor lå og lyttet etter pusten hans. (...) Alle tårer vi har felt mens vi ventet på skatten vår er nå glemt og vi vet at det var en mening med alt som har skjedd <3 Jeg har blitt mamma til verdens fineste gutt og hjertet mitt kjennes ut som det skal sprekke av stolthet.»
Fra bloggen Mammadrømmen - den lange reisen.

Les også

De var ikke hundre prosent sikker på om adopsjon var noe for dem i begynnelsen. De anbefaler Bufetats adopsjonsforberedende kurs på det varmeste. Kurset ble vendepunktet for dem, forteller de.

Færre velger å adoptere fra utlandet

Fra 704 utførte adopsjoner fra utlandet i 2005, ble det i 2013 gjennomført kun 154 adopsjoner.

 

Nylig endret Monica profilbilde på Facebook. Det viser en lubben, liten barnehånd.

– Jeg må virkelig klype meg i armen noen ganger. Jeg kan ikke forstå at det har gått så bra. Det er helt utrolig, kommer det fra Monica.

Etter en uke på barnehjemmet vendte de tilbake til Nairobi med Adrian Moses, der de har leid seg et hus av et ektepar fra Bergen. Med på huset fulgte blant annet kokk og hushjelp. Så langt har de nybakte foreldrene virkelig fått mulighet til å dyrke familielivet sammen.

– Vi nyter dagene. Vi har virkelig funnet roen nå, sier Monica.

– Å være sammen alle tre, hele dagen, hver dag er helt unikt. Det er en unik mulighet og opplevelse å få være med på alt som skjer, supplerer Rune.

På grunn av adopsjonsprosessen må paret bo i Nairobi inntil myndighetene gir sin endelige godkjennelse til adopsjonen. Paret har tidligere uttalt at de håper å kunne komme hjem til jul med sønnen sin.

– Vi har sagt til oss selv at vi kanskje må bo her i ett år. Og at det ikke er usannsynlig at prosessen vil ta mellom ni og ti måneder, bekrefter Monica, og forteller om et par som nylig dro hjem etter ni måneder.

Helt fantastisk å se at han er trygg på oss og at han viser hengivenhet. Sånne øyeblikk er gull verdt og absolutt noe man husker.
Monica Eilertsen Berland

Den vesle familien har alt begynt å skape seg et lite nettverk i Nairobi. Monica anslår at de har blitt kjent med fem-seks andre norske par, i tillegg til noen svenske. Og avslører at det er underlig å føle seg som utlendinger.

– Vi føler oss trygge her i hjemmet, det er noen fantastiske ansatte her som kjører oss om vi skal ut og handle, eller vi tar drosje. Men det er ikke slik at vi føler vi kan gå rett ut døren om vi ikke skal noe, forteller Monica, og medgir at det kjennes underlig.

– Men vi skal nok bli godt kjent med Nairobi etter hvert, og holder på å bygge nettverk slik at vi kan besøke andre, eller få besøk hjem. Og så har vi hørt at det finnes norsk, åpen barnehage her, den kommer vi nok til å besøke også.

Ellers er pappaen alt på god vei til å snikinnføre fotballinteresse hos Adrian Moses, ifølge en lattermild mamma Monica. Hun fant nemlig far og sønn på sofaen foran TV-en med tysk fotball på her om dagen.

 

«Pappaen har også fått sin dose med kos i dag. Adrian liker fart og spenning og det å sitte lenge i ro er ikke hverdagskost. I kveld derimot slo han seg til ro i pappa sin armkrok mens de så litt fotball på tv. Tydeligvis noen som prøver å snik innføre fotball interesse på et tidlig stadium, og jaggu meg falt det ikke i smak også hmmmmmm.... og mor som ikke liker fotball.... sukk :-( Bare å sørge for å ha flere tv'er i heimen skjønner jeg for her blir nok mor i mindretall»
Fra bloggen Mammadrømmen - den lange reisen.

 

Bilder

Oase i Nairobi: I en flott villa leid av et ektepar fra Bergen, nyter Monica og Rune Berland livet som småbarnsforeldre.

Oase i Nairobi: I en flott villa leid av et ektepar fra Bergen, nyter Monica og Rune Berland livet som småbarnsforeldre. FOTO: PRIVAT

Nytt hjem: På grunn av adopsjonsprosessen, må Monica og Rune Berland bo i Nairobi inntil myndighetene gir sin endelige godkjennelse til adopsjonen. Paret har tidligere uttalt at de håper å kunne komme hjem til jul med sønnen sin.

Nytt hjem: På grunn av adopsjonsprosessen, må Monica og Rune Berland bo i Nairobi inntil myndighetene gir sin endelige godkjennelse til adopsjonen. Paret har tidligere uttalt at de håper å kunne komme hjem til jul med sønnen sin. FOTO: PRIVAT

Faksmile AV 19.02.15

Faksmile AV 19.02.15

Faksmile AV 19.02.15

Faksmile AV 19.02.15 FOTO: Newspilot Autoprint