En verdig slutt på året 2011

Det er ikke vanskelig å slutte seg til denne oppfordringen. Hvor mye penger vi bruker på fyrverkeri, er en privatsak – selv om mange mener at de kolossale summene som bokstavelig talt går opp i luften på nyttårsaften representerer en sløsing uten sidestykke. Det som ikke er en privatsak, er hvordan man håndterer raketter og andre former for fyrverkeri.

For det første: Uvettig omgang med fyrverkeri representerer en fare for andre. Folk samles gjerne rundt midnatt nyttårsaften, både for å sende opp raketter og for å beskue fargespillet på himmelen når andre sender opp raketter. Går noe galt, går det ikke nødevendigvis bare ut over bare den som slurver med oppskytingen. Vi har alle krav på en fredelig nyttårsfeiring der vi ikke risikerer liv og lemmer på grunn av andres idioti.

For det andre: Om vi ikke har vett til å gjøre det på selve nyttårskvelden, bør hver enkelt av oss på forhånd tenke gjennom hvilken helsefare fyrverkeriet i realiteten kan utgjøre. Det er lett å tenke «det skjer ikke meg». Da skal vi huske på at nyhetssendingene på tv første nyttårsdag hvert eneste år inneholder håndfaste bevis på at det kan skje hvem som helst. Folk mister synet, fingre og hender skades for livet. Alt på grunn av noen øyeblikks ubetenksomhet.

Ulykker i forbindelse med fyrverkeri skyldes ofte alkohol. Feiringen tidligere på kvelden fører gjerne til et promillenivå som svekker dømmekraften. Planlegger du å sende opp raketter i morgen, bør du holde deg edru. Eventuelt bør du sørge for at andre holder seg edru, og overlate oppskytingen til dem.

Et siste moment det er viktig for oss voksne å huske, er at vi er rollemodeller for barna våre. Vår nyttårsfeiring og vår håndtering av fyrverkeri blir observert av små ører og øyne. Det vi gjør danner grunnlaget for hva barna oppfatter som akseptabelt. Du vil vel ikke at en ulykke skal ramme dem du har aller kjærest?